Mer enn 1.000 ambulansepersonell og sykepleiere ved akuttmottak på fem nordiske sykehus fikk spørsmål om sine holdninger til ulike livreddende behandlinger.

Undersøkelsen avslører at mange vegrer seg for å utføre hjerte- og lungeredning.

Holdningsendringer

– Resultatene er nedslående, sier Maaret Castrén, professor i akuttmedisin ved Karolinska institutet på Södersjukhuset i Stockholm til Dagens Medisin. Hun har ledet den aktuelle undersøkelsen, som ble presentert i New Orleans i USA november.

– En konklusjon er at vi må forbedre utdanningen slik at vi kan endre slike holdninger, som kanskje fører til en mindre effektiv gjenopplivning, sier Castrén.

Ekstra kursing

Overlege Helen Brandstorp ved akuttmedisinsk avdeling på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) sier at akuttmedisin er det fagområdet i medisinen som skaper mest frykt.

– Eksempelvis har det vært gjort undersøkelser tidligere på hva turnusleger frykter mest. Det viser seg altså at akuttmedisin skaper mest frykt. Derfor får turnuslegene ekstra kursing i livredning, sier Brandstorp til Dagens Medisin.

– I Norge har vi heldigvis en forskrift som sier at helsepersonell skal trene sammen i team, og dette er også et tiltak for å få ned angstkomponenten, fortsetter Brandstorp

Castrén forteller at 54,2 prosent av dem som var med, hadde hatt kurs i hjerte- og lungeredning innenfor de siste seks månedene før de ble spurt.

Av ambulansepersonellet oppga 32 prosent at de trodde hjertekompresjon gjør større skade enn nytte. 16 prosent av sykepleierne svarte at de vegret seg for å utføre hjerte- og lungeredning fordi de var engstelige. (ANB)