May Berg

may.berg@lomedia.no

370 årsverk er tallet som Posten og Postkom er blitt enige om etter å ha gjennomgått stabs- og støttefunksjonene i hele konsernet, som omfatter 1500 ansatte. 340 årsverk forsvinner i år, resten i 2010. Denne nedbemanningen inngår blant 30 tiltak i Postens effektiviseringsprogram ”Spinnaker”. Effektiviteten i konsernet skal økes med 2,3 milliarder kroner innen 2012.

Flest i Oslo.

Det største nedtaket kommer i Oslo og Akershus. 200 ansatte i hovedstaden, uavhengig av divisjon, mister jobber. Mange av dem jobber i Posthuset i Gunnerusgate.

Divisjonsvis vil nedtaket se slik ut: Distribusjonsnett 107 årsverk, Post 175 årsverk inkludert datterselskaper, Logistikk 49 årsverk inkludert datterselskaper og konsernstab 39 årsverk. Selgere er ikke berørt.

Posten ønsket å legge ned to av sine fem kundesentre. Postkom har fått gjennomslag for kravet om at alle de fem geografiske enhetene skal bestå.

Hjelp til ny jobb.

– Postkoms krav er at ingen overtallige skal sendes direkte ut i arbeidsledighetskø. Det betyr at jobb nr. 1 for Posten er å skaffe alternativt arbeid enten internt i konsernet eller eksternt, understreker forbundsleder Odd Christian Øverland.

Øverland beklager at en ny runde med omstilling er nødvendig.

– Men Posten må ta ansvaret for at stabs- og støttefunksjonene har vokst uforholdsmessig mye de seneste årene, samtidig som man har gjennomført store nedbemanninger i driften, sier Øverland.

I protokollen som Posten Norge og Postkom undertegnet i dag, er det nedfelt at omstillingsprosessen skal skje i tråd med lov- og avtaleverket. Den eksisterende virkemiddelavtalen skal legges til grunn for gjennomføringen av omstillingen.

Hurtigsvarbonus og gavepensjon.

Det er avtalt en hurtigsvarbonus for de som raskt bestemmer seg for frivillig fratreden. Bonusen tilsvarer tre ordinære månedslønninger og kommer i tillegg til sluttvederlaget som den overtallige får etter virkemiddelavtalen.

Fast ansatte og overtallige arbeidstakere som går over på AFP i år, kan gis gavepensjon etter virkemiddelavtalen. Gavepensjonen kan forhøyes ut over 1G for å oppnå en pensjon tilsvarende 66 prosent av regulativlønn. Gavepensjonen gis fra overgangen til AFP og fram til fylte 65 år.

Får beskjed i midten av februar.

I ukene som kommer skal Posten identifisere hvem som skal innplasseres i den nye organisasjonen og hvem som skal defineres som overtallige. Avtalt utvalgskrets og hensynet til kritisk kompetanse vil være avgjørende for uttaket. I midten av februar skal de ansatte få beskjed om de fortsatt har en jobb å gå til eller om de er overtallige. Erfarne HR-medarbeidere skal bistå lederne med å finne løsninger for de overtallige.

– Vi skal kvalitetssjekke om Posten gjør dette riktig. Er vi uenige, og eksempelvis mener at ansiennitet fravikes på usaklig grunnlag, blir det drøftinger. I verste fall kan en slik sak gå helt til topps og bli en sak for Spekter og Lo Stat, sier forbundssekretær Håvard Sivertsen.

De yngste som må gå. Sivertsen mener at ni av ti vil bli definert overtallige ut fra ansiennitet.

– Ergo blir det i hovedsak de yngste som må gå, sier Sivertsen.

Han påpeker at det er viktig at alle ansatte sjekker ut egen ansiennitet og kompetanse. Dager eller uker kan bli avgjørende.

Seigpining.

Helt siden august har ansatte innen stab og støtte gått og ventet på beskjed om hva som skal skje med jobbene deres. Jorun Elvbakken, plasstillitsvalgt for ansatte innen stab og støtte i Distribusjonsnett Hovedkontoret, synes at prosessen har tatt for lang tid. Hun er ikke imponert over informasjonsløpet til Posten så langt.

– Det var antydet at vi skulle få vite mer i desember. Alt Posten da gikk ut med, var et anslag på inntil 450, et tall vi hadde klart å regne oss fram til sjøl, sier Elvbakken, som ikke er glad for at medlemmene hennes må vente i enda noen uker før de vet om de fortsatt har ei framtid i Posten.

På vent i et halvår.

– Uvisshet skaper uro og er ikke akkurat produksjonsfremmende. Hele organisasjonen lever i uvisshet og ingen vil ta beslutninger. I høst fjernet man linjeorganiseringen i Distribusjonsnett. Lederne i de geografiske regionene er på plass, mens staben fortsatt sitter i Hovedkontoret. Jeg ser at det har vært fornuftig å avvente denne omstillingen, men det har blitt en veldig langdryg prosess, sier Elvbakken, som foruten vervet som plasstillitsvalgt er opplæringsansvarlig i Distribusjonsnett Produksjon.

Forstår de utålmodige.

Forbundssekretær Egil Linge Anderssen, som leder Postkoms ”Spinnaker-kontor”, sier han forstår medlemmer som er utålmodige og vil ha informasjon.

– Postkom hadde helst sett at Posten gikk ut med flere detaljer i denne runden. Vi vet for eksempel dimensjonene på alle stabene. På den andre siden har vi forståelse for at Posten har besluttet å kjøre en skikkelig informasjons- og opplæringsrunde med lederne først, sier Linge Anderssen.

– Hvorfor går ikke Postkom ut med denne informasjonen når ikke Posten gjør det?

– Det er arbeidsgivers ansvar å sørge for at deres ansatte får denne informasjonen. Vår rolle er å støtte våre medlemmer når ikke arbeidsgiver gjør det de skal.

Fornøyd med Løvland.

Omstillingen innen stab og støtte er den første, store utfordringen den gamle fagforeningslederen Randi Løvland møter som Postens nye HR-direktør. Løvland var forbundsleder i Den norske Postorganisasjon fram til sammenslåingen med Norsk Postforbund og etableringen av Postkom i 2000. Ifølge Linge Anderssen har hun bestått med god margin.

– Hun har ledet forhandlingene ryddig og profesjonelt. Vi har en protokoll som sier at omstillingen skal gjennomføres i henhold til lov- og avtaleverk. Det er en helt ny verden i forhold til hva vi har vært vant til de senere årene, sier forbundssekretæren.

Som legger til at den virkelige testen blir hvorvidt Løvland klarer å videreføre et skoleeksempel av en omstillingsprosess helt ned på individnivå.