Berit Morland/Magasinett.org

Etableringen av Senter for bioenergi vil medvirke til å ta ut mer av det store potensialet som ligger i skogen, sa landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen på et seminar på Brandbu i dag.

Med i CO2-regnskapet

Skogens binding av CO2 tilsvarer nesten 50 prosent av de totale utslippene i Norge. Landbruks- og matministeren minnet om at regjeringa vil bruke skogskjøtsel som et virkemiddel for å oppnå Norges forpliktelser i Kyoto-avtalen.

– Kyoto-protokollen åpner for at Norge på frivillig grunnlag kan inkludere i klimagassregnskapet netto binding eller utslipp som følge av skogskjøtsel. Dette er en meget viktig beslutning for å øke bevisstheten rundt binding av CO2 i skog. Skogen er med i klimaregnskapet for første gang, sa Riis-Johansen.

Tredobling av bioenergi

Det er nå dobbelt så mye tømmer i de norske skogene som for 100 år siden.

– Avvirkningen i de norske skogene ligger i dag rundt 8 – 11 kubikkmeter årlig. Dette en tredjedel av tilveksten, og kan økes vesentlig innenfor miljømessig forsvarlige rammer, mente Riis-Johansen.– Bioenergiproduksjonen kan på kort sikt tredobles fra 15 til 45 TWh pr år. Da må en også ta i bruk biomasse fra jordbruket som halm og kornavrens, samt matavfall.

Sverige og Finland får til sammenlikning mer enn 100 TWh fra bioenergi.

Hadeland i front

Hadeland satser allerede hardt på bioenergi. Kommunene Gran, Jevnaker og Lunner laget allerede i 1986 en bioenergiplan. I løpet av de tjue årene denne planen har vært virksom, har bioenergibruken i disse kommunene økt fra 37 til 62 GWh, sa landbruksministeren. Som følge av dette er utslippene av klimagasser på Hadeland de samme i dag som i 1986.

– Uten denne veksten i bruken av bioenergi ville utslippene vært 25 prosent høyere, sa Riis-Johansen, som altså i dag støttet opprettelse av Senter for bioenergi på Brandbu.