MAI-BENTE PAULSEN

Utenfor kontor nummer 236 har navneskiltet til somaliske Mohammed Yusuf Adan (43) vært festet i 11 år. Han drifter nettverket til YX Energi.

– Her blir jeg sett på som en ressurs, og jeg vet at jeg tjener det samme som kollegaer i samme stilling, sier han til Dagsavisen.

En fersk doktoravhandling slår hull på mytene om et stort lønnsgap mellom innvandrere og nordmenn.

– Innvandrere med videregående tjener like mye som nordmenn, de som har lavere utdanning enn videregående tjener ofte mer, sier Taryn Ann Galloway, forsker i Statistisk sentralbyrå (SSB).

Ikke hele historien

Mens forskning tidligere har lagt vekt på alder og botid i Norge, legger den nye doktoravhandlingen vekt på lengden av arbeidserfaring i Norge, fordi det gir mer avkastning i forhold til lønn.

Doktoravhandlingen ser på innvandrere fra Tyrkia, Pakistan og Sri Lanka som kom til Norge etter at de hadde fylt 16 år. Innvandrere fra Somalia, Irak og Iran er ikke med, fordi de er en ny innvandrergruppe.

Med ti års arbeidserfaring tjener innvandrere uten videregående fra Pakistan, Vietnam og Sri Lanka over fem prosent mer per år enn nordmenn med like lang fartstid i arbeidslivet.

– Grunnen kan være at de har høyere timelønn. Men det kan også være at de er flittigere enn nordmenn og jobber mer, sier Galloway.

Innvandrere med høyere utdanning har derimot lavere lønn enn nordmenn, men lønnsgapet er mindre enn tidligere antatt.

– Det er ikke alltid det er lett å overføre kunnskap man har opparbeidet seg i ett land til et annet, for eksempel innen juss eller journalistikk, sier Galloway.

Forbilde for barna

Men arbeidslivet har vært en sammenhengende positiv opplevelse for han og på kontoret har han aldri opplevd å bli forskjellsbehandlet.

– Folk her kjenner meg som Mohammed, og de er trygg på hvem jeg er og arbeidet jeg utfører. Når du først kommer inn et sted, så går det bra. Det går ikke bare bra med deg, men også med barna dine som får et forbilde å se opp til. Når jeg tråkker over terskelen fra kontoret merker jeg imidlertid at jeg må bruke noen minutter før folk trygge på meg, sier Adan.

Nordmenn bygger nærmest cv-en sin fra første klasse gjennom korps, speider og verv i skolen. Innvandrere er underrepresentert i det frivillige Norge.

Adan er derimot med i styret til borettslaget, og har vært styremedlem i det lokale idrettslaget. Som fulltidsstudent med tre små barn hjemme hadde han ikke mindre enn tre deltidsjobber: Som støttekontakt for barnevernet, i OBOS som portner og kantinemedarbeider.

Fælt ikke å ha jobb

Men selv Adan har følt på kroppen at kompetansen hans ikke blir verdsatt, og kjenner somaliere med høyere utdanning som ikke blir innkalt til intervju.

– Mange somaliere ender derfor opp med å bli en av historiene avisene skriver om, sier Adan.

Kontorpulten er dekket av fire bærbare PC-er og bokhyllene buler av faglitteratur. Interessen for IT fikk Adan til å sette seg på skolebenken. Etter fire år på NKI ingeniørhøyskole gikk han ut for å søke jobb.

– Jeg søkte jobb i ett år og ble ikke innkalt til et eneste intervju. Det var helt forferdelig å sitte med så mye kunnskap når ingen ville ansette meg. Samtidig med dette skriver aviser om somaliere som ikke vil jobbe. Jeg var et produkt av det norske samfunn, men i stedet for å ansette meg snakket mange bedrifter om å leie inn arbeidskraft fra utlandet, sier Adan. (ANB)

- Doktoravhandlingen ser på lønnsutviklingen blant innvandrere fra Tyrkia, Pakistan, Vietnam og Sri Lanka som kom til Norge før de var fylt 16 år.

- I avhandlingen har forskeren sett på lengden av arbeidserfaring i Norge.

- Innvandrere med videregående som høyeste utdanningsnivå, tjener det samme som nordmenn, hvis de har like lang arbeidserfaring.

- Innvandrere med ungdomsskole eller mindre tjener mer enn nordmenn med samme fartstid i arbeidslivet. Med ti års arbeidserfaring tjener innvandrere fra Pakistan, Vietnam og Sri Lanka over fem prosent mer i årslønn enn nordmenn uten innvandrerbakgrunn med samme utdanningsnivå og arbeidserfaring.

- Innvandrere med utdanning fra videregående skole og ungdomsskole utgjør en betydelig andel av den norske befolkningen med minoritetsbakgrunn.

- Innvandrere med høyere utdanningsnivå tjener derimot mindre enn nordmenn, men forskjellene er mindre enn antatt.

- Mange innvandrere har imidlertid arbeidserfaring fra hjemlandet. Rapporten slår fast at de ikke nødvendigvis får valuta for det på det norske arbeidsmarkedet.

- Andelen fattige innvandrere synker med botid, samtidig øker sysselsettingen i de fleste gruppene. (ANB)