Regjeringens redningspakke er bare én i rekken av stimulanseprogrammer som er lansert i øst og vest for å stanse pessimismen, gjenskape tilliten og få håndtert problemene i finansnæringen.

I finanskrisens vugge, USA, har den nye presidenten lovet rask handling for å iverksette en redningspakke på 825 milliarder dollar (5 700 milliarder kroner) for å vekke økonomien til live igjen. Effektene vil neppe være målbare det første halvåret, tror ekspertene. President Barack Obama har selv advart om at ledighetstallene vil bli tosifrede og at den økonomiske krisen ikke har sin like i vår levetid. I løpet av fjoråret krympet økonomien kraftigere for hvert kvartal. 2,6 millioner amerikanere mistet jobben og ledighetsnivået steg til 7,2 prosent – det høyeste på 16 år.

Tusenvis av milliarder kroner er så langt utlovet globalt for å motvirke resesjonen. Sentralbankenes styringsrenter er kuttet kraftig, i flere land ned mot null. Likevel fortsetter den nedadgående spiralen i internasjonal økonomi. I noen land omtales dette allerede som en økonomisk depresjon, selv om nedturen på langt nær blir så dyp som 1930-tallets, da ledigheten i mange land oversteg 20 prosent. At den globale økonomiske krisen er ventet å vare en stund, synes alle prognosemiljøer hjemme og ute å være enige om.

For ett år siden viste LO-Aktuelt til Nouriel Roubini, professor i økonomi ved New York University og den som allerede i 2006 advarte om en kommende finanskrise. Han fikk rett. I år skriver Roubini for Bloomberg News at den alvorlige globale resesjonen kan utvikles til en stagflasjon, «en dødelig kombinasjon av økonomisk stagnasjon og deflasjon».

Hans-Werner Sinn, tysk professor i samfunnsøkonomi, holdt nylig en forelesning i Trondheim om finanskrisa. Ifølge Sinn har Europa fortsatt det verste i vente. Krisen vil ramme for fullt om vel ett år. USA vil trenge et tiår på å bygge opp økonomien igjen.

USA har gjeld tilsvarende 8 ganger BNP, og er teknisk sett konkurs, mener den danske professoren Jørgen Ørstrøm Møller ved Institute of Southeast Asian Studies (ISEAS) i Singapore. Den eneste grunnen til at konkursen ikke erklæres er at en kollaps ville få langt verre konsekvenser for resten av verden enn for USA.

Mange banker har allerede krasjet. Storbanker i USA har lidd enorme tap på råtne boliglån og må fortsatt be om støtte for ikke å bli enda en i konkursrekken. Bank of America fikk nylig tilsagn om ytterligere 20 milliarder dollar for å unngå den skjebnen.

Flere land – Island, Latvia, Ungarn og Ukraina ¬– har stått på kanten av stupet. De må underkaste seg harde regimer fra Det internasjonale valutafondet (IMF) for å motta redningsplanker.

Nå er Irland, tidligere kalt den keltiske tigeren, skikkelig ille ute. Økonomien ventes å krympe med 4,5 prosent i år, ifølge EU-kommisjonens ferske prognose. Arbeidsledigheten og budsjettunderskuddet vil nærme seg 12 prosent, og regjeringen truer derfor med lønnskutt for ansatte i offentlig sektor. En anonym kilde sier til Financial Times at forskjellen mellom Irland og Island er bare to bokstaver og seks måneder.

Irland er ikke det eneste eurolandet i nød. Alle de ti store eurolandene ventes å få betydelige budsjettunderskudd både i år og i 2010. Dermed vil de bli straffet med høyere rente på de store statsgjeldene. Bare Nederland, Finland og smålandene Luxembourg, Slovenia, Kypros og Malta unngår å bryte 3-prosentgrensen i EU.

Den verste krisen siden annen verdenskrig vil bety en negativ økonomisk vekst i de 16 eurolandene på 2 prosent, ifølge EU-kommisjonens prognose fra forrige uke. For bare to måneder siden ble det spådd en liten BNP-vekst for 2009. Nå frykter kommisjonen at 3,5 millioner arbeidsplasser vil forsvinne i EU. Ledigheten i år ventes å øke til 8,7 prosent, og neste år til 9,5 prosent.

Prognosen snakker om en «eksepsjonelt rask svekkelse» i økonomien. I beste fall snur denne trenden i 2010, takket være krisepakkene og finanspolitiske tiltak som er lansert for å gjenskape tilliten blant investorer og forbrukere.

Den europeiske sentralbanken har kuttet styringsrenta med 2,25 prosentpoeng ned til 2 prosent siden finanskrisen slo inn over Europa i fjor høst. Ifølge OECD er det rom for ytterligere nedsettelser.

Storbritannia er hardt rammet, mye på grunn av finansnæringens store betydning. I forrige uke kastet regjeringen ut en ny livline på 1 000 milliarder kroner til bankene som er tynget av store tap etter boblen i boligmarkedet. Staten øker også sin eierandel til 70 prosent i Royal Bank of Scotland etter rekordstore tap. Ifølge en kvartalsrapport fra revisjonsselskapet Ernst & Young kommer den britiske økonomien til å krympe med 2,7 prosent i 2009. Rapporten tegner et mørkt bilde av raskt økende arbeidsløshet, fallende boligpriser og en markert lavere inflasjon, noe som påkaller deflasjonsspøkelset det neste tiåret.

Sverige venter ikke lysning før i slutten av 2010, ifølge en gjennomsnittsprognose fra Sveriges ti fremste sjeføkonomer. De spår en ledighet på 8,5 prosent mot slutten av inneværende år.

I Finland frykter fagbevegelsen at arbeidsledigheten vil komme opp i 10 prosent neste år. Bare i løpet av en dag i forrige uke fikk 7 000 varsel om oppsigelser.

Alle de baltiske landene opplever kraftig nedkjøling i økonomien og svære hopp i ledighetstallene. Det har vært store demonstrasjoner mot myndighetene i Litauen og Latvia på grunn av den økonomiske krisen. Også i Bulgaria har protester mot regjeringen utartet til omfattende opptøyer.

Det samme dystre mønsteret avtegner seg i hele den industrialiserte verden. OECD-landenes ledende økonomiske indikatorer har falt til det laveste nivået siden 1975 og signaliserer dyp økonomisk tilbakegang.

Russland som står utenfor OECD er rammet av to kriser; følgene av finanskrisen og kraftig prisfall på råvarer som står for det meste av eksporten.

Så langt har ikke nedturen rammet Brasil like hardt.

Verdens nest største økonomi, Japan, er inne i en dyp resesjon. Japanske maskinordre regnes som en viktig pekepinn på om det lysner eller mørkner i verdensøkonomien. Ordrene på slikt utstyr har stupt i vinter. I desember falt eksporttallene med 35 prosent. Økonomien kan ha «krympet» med hele 10 prosent i siste kvartal i fjor, sammenlignet med samme kvartal i 2007, tror analytikere.

Også Sør-Koreas økonomi opplevde en nedgang på 5,6 i fjerde kvartal i fjor, den største nedgangen på 11 år.

Risikobildet forsterkes av at lavkonjunkturen er et faktum også i Kina. Ifølge World Economic Forum er et stort fall i BNP sannsynlig med alvorlige følger for det kinesiske folk, men også globalt. Over 50 millioner kan bli arbeidsløse og faren for sosial uro er reell. Håpet har dermed sluknet om at etterspørselen fra Kina og andre vekstøkonomier i Øst-Asia vil hjelpe resten av verden med å komme gjennom resesjonen.