Odd Harald Røst, FriFagbevegelse.no

Martin Andersen i Vålerenga (VIF) har foreslått et nytt lønnssystem for fotballspillere for å få ned klubbenes utgifter. Han mener at spillerne bør få betalt etter hvor mye de spiller og hvor godt klubbene gjør det. – Det er for enkelt å vise ensidig til økningen i inntekten til fotballspillerne i de to øverste divisjonene for å forklare den økonomiske krisa i mange fotballklubber, sier Silje Vaadal, leder i Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon (NISO), også kalt ”spillernes fagforbund”. – Lønningene til spillerne har økt, men ikke i samme grad som inntektene til klubbene. Økte inntekter har gått til daglige drift, altså til administrasjon, støtteapparatet som helse og fysioterapi og til en viss grad til utbygging av idrettsanlegg.

Har ingen statistikk over lønna

– Men personalkostnadene må jo tynge når så mange spillere tjener over to millioner kroner i året? – Vi har ingen statistikk over lønnsforholdene i de to øverste divisjonene fotball fordi det inngås individuelle avtaler mellom klubb og spiller. Det er bare et fåtall spillere som kan operere med en årsinntekt i millionklassen. Vi har en tariffavtale "Fotball-, håndball- og ishockeyoverenskomsten, men denne har ikke bestemmelser om lønn. Det jeg kan si er at mange ungespillere tegner kontrakt som innebærer en lønn, som de knapt kan leve av. Selv om våre medlemmer har rettigheter som alle andre arbeidstakerem blir disse ikke overholdt av arbeidsgiverne. De får ikke innsikt i bedriftens økonomi, fremtidsutsikter og andre forhold av interesse. Klubbene overholder heller ikke opplysningsplikten om viktige saker for de ansatte i klubbene.

Fotballklubb en mellomstor bedrift

– Er det for enkelte å legge skylde for dårlig økonomi på finanskrisa? – Fotballklubbene er mellomstore bedrifter med en ledelse, en administrasjon og ansatte. Vi ønsker solide klubber med bærekraftig økonomi og god egenkapital slik at vi slipper usikkerhet for framtida. Spillerne var gjennom en tilsvarende periode for fem-seks år siden og opplever det samme igjen, men kanskje i sterkere grad.

Må sette næring etter tæring

Klubbenes økonomi ble svekket før finanskrisa satte inn, og de har mistet og vil nok miste sponsorinntekter. Derfor må klubbene gå gjennom sine budsjetter og sette næring etter tæring som andre bedrifter må gjøre når utgiftene blir større enn inntektene. Men det er viktig for oss å påpeke at inngåtte avtaler skal overholdes. – Har spillerne overhode noe å si når det gjelder egne lønns- og arbeidsvilkår? – I det ordinære arbeidsliv er partene bundet av en rekke bestemmelser som regulerer forholdet dem imellom. Dette gjelder ikke i samme grad i fotball-verdenen. Jeg tenker spesielt på informasjons- og drøftelsesplikten. Men disse overholdes ikke. Spillerne i Bryne var ikke informert om at de fikk utbetalt halv lønn for januar i år. De fikk heller ikke vite at det ble diskutert å holde tilbake all lønnsbetaling denne måneden.

En lønn å leve av

– Kan NISO støtte Martin Andresens tanke om å betale spillerne etter hvor mye de spiller og hvor godt klubbene gjør det? – Det er et forslag. For oss er det viktig å sikre spillerne en grunnlønn som de kan leve av, altså at ikke lønna skal være avhengig av hvor mye de spiller, hvor mange mål de lager og hvordan klubben klarer seg økonomisk. – Kan NISO påvirke forhandlingene? – Vi trekkes med i forkant når medlemmer ringer og ber om råd, men har til nå ikke deltatt i forhandlingene. Det er spesielt yngre spillere som har behov for veiledning, ikke minst når det gjelder økonomi. De unge er selvsagt begeistret over å kunne la den store interessen ble jobb, mens klubben ser mulighet til å tjene gode penger ved salg hvis spilleren utvikler seg godt. Slike avtaler inngås individuelt uten at NISO er direkte inne.

Klubbene bruker styringsretten

– Betyr dette at klubbene har full kontroll? – Klubbene bruker styringsretten for det den er verdt. De kan fravike kontrakten når de selv mener det er berettiget. Kontrakten kan sies opp når begge parter er enige om det. Men klubbene prøver å innføre et nytt begrep, nemlig at de "fristiller" spillerne. Dette er ikke et begrep man finner i arbeidsretten. Det er greit å "fristille" hvis begge parter er enige, men dersom spillerne ønsker det, må klubbene selvsagt overholde betingelsene. De kan ikke kamuflere en urettmessig oppsigelse som "fristilling".

Fristilling et økende problem

– Har NISO fått mange henvendelser om såkalt fristilling? – Dette er et økende problem. Vi hadde tilsvarende i ishockey for en tid tilbake, men nå er det innen fotball problemene melder seg, svarer Silje Vaadal i Norske Idrettsutøveres Sentralorganisasjon.