Anne-Grete Lossius

anne.grete@lomedia.no

De aller fleste FN-veteranene får ingen problemer etter endt tjeneste. Men det er en del mørketall ute og går.

En rapport fra Sosial- og helsedirektoratet viser at et sted mellom 3 til 16 prosent får psykiske senskader. Det kan bety at flere tusen FN-veteraner sliter.

Moralsk dilemma.

Anders Grindaker var med i den første puljen som dro til Libanon på 80-tallet. Han kom hjem og utdannet seg til advokat. Så starter gradvis problemene. Han fikk hjelp i tide. I dag jobber han i veteranforbundet SIOPS (Skadde i internasjonale Operasjoner).

– Når soldatene kommer hjem og ut i det sivile samfunnet, har de en del bagasje med seg. Det går bra med de aller fleste, men for noen går det galt. De klarer ikke å lande når de kommer hjem. Det er en del av ”kostnadene”, og det må samfunnet ta innover seg, sier han.

Grindaker legger til at det må være et moralsk dilemma å sende ut unge mennesker uten å ha tilstrekkelige erstatningsordninger på plass.

– Skal det være slik? spør en meget amper mann.

Han trekker fram tre viktige områder det må gjøres noe med: Et økonomisk sikkerhetsnett, medisinsk behandling og terapi.

Mangelfullt helsevern.

Grindaker forteller at det psykiske helsevernet er svært mangelfullt. Det er store huller i kunnskapen rundt FN-veteranenes situasjon.

Forsvarsdepartementet har få personer som jobber med å ta seg av veteranene, sett i forhold til de om lag 120 000 som har tjenestegjort ute.

– Forsvaret må ta bedre grep, og sikre koordinering av veteranarbeidet, framholder han.

¬Norge har deltatt i mange konfliktområder. Deriblant i Gulfen, Libanon, Balkan, Somalia og Afghanistan.

– Mange med psykiske senskader blir gjeldsofre, og tvinges til å gå til erstatningssak mot sin tidligere arbeidsgiver, sier Grindaker.

Må få sikkerhetsnett.

Han setter et likhetstegn mellom situasjonen til krigsveteranene fra 2. verdenskrig og dagens FN-veteraner. Krigsveteranene måtte kjempe for å få rettigheter som burde vært en selvfølge. Det må også FN-veteranene.

– Historien gjentar seg. I dag sendes 20-åringer ut i krig uten skikkelig rettslig vern. Psykiske skader gjelder ikke i lov om yrkesskadeforsikring, framholder Grindaker.

Han mener FN-veteranene må få et skikkelig sikkerhetsnett, og bli særbehandlet ut fra deres spesielle situasjon. De har ikke noe vanlig arbeidsmiljø når de er ute, og de er i samme miljø 24 timer i døgnet.

Hver gang soldatene beveger seg utenfor leiren i Afghanistan, venter de på at det kan smelle. En går rundt og er klar over at en når som helst kan dø.

– Soldatene vet at de gjør en viktig jobb, men mange opplever psykiske belastning. Det er godt at de fleste kommer fra det uten for store mén, sier Grindaker.

Særskilt fastlegeordning.

Han legger til at soldatene må fanges opp tidlig. Og pårørende må få informasjon om mulige reaksjoner. Det er de som først ser forandring i adferd.

Grindaker har flere forslag til bedre oppfølging. Han vil ha en særskilt fastlegeordning for FN-veteraner. Det kan godt være en vanlig fastlege, men de må ha mer kunnskap om FN-veteranenes situasjon, så de vet hva de skal se etter. De som utvikler plager kan lære seg å mestre disse om de får hjelp i tide.

– Veterantreff og selvhjelpsgrupper er også avgjørende. Det er viktig å føle at en ikke er alene, forteller Grindaker.

Han mener også at NAV bør opprette et eget veterankontor, og at psykiatrikere må få bedre kunnskap. Økonomiske erstatninger må også på plass. Det nytter ikke med terapi om en ikke har noe å leve av.

Venter på lovendring.

Forsvarsdepartementet nedsatte i 2006 to arbeidsgrupper. Oppdraget deres var blant annet å framlegge forslag til endringer i forsvarspersonelloven på området psykiske senskader. Synspunktene ble overlevert Forsvarsdepartementet i august 2007.

Den ene arbeidsgruppa påviste at regelverket som regulerer rett til erstatning for dette personellet, ikke i tilstrekkelig grad fanger opp personellets særskilte yrkesrisiko. Det er blant annet påvist at dagens regelverk i for liten grad klarer å fange opp dem som får psykiske belastningsskader. Det vil si psykiske skader som utvikler seg over tid, eller som er et utslag av langvarig psykisk påkjenning.

Forslag til lovendring skulle foreligge høsten 2008. Men proposisjonen lar vente på seg. Nå begynner Grindaker å bli utålmodig.

– Denne regjeringen har igangsatt en prosess. Det er prisverdig. Men nå begynner det å haste med å få på plass noe konkret, sier han.

Viktig sak.

Politisk rådgiver i Forsvarsdepartementet, Ragnhild Mathisen, understreker at dette er en stor og viktig sak for Regjeringen. De startet arbeidet umiddelbart etter at de overtok regjeringskontorene etter Bondevik-regjeringen i 2005.

– Utgangspunktet var at vi ønsket å styrke veteranenes rettigheter. Dette er en omfattende sak. Dette er nybrottsarbeid, sier hun.

Departementet har jobbet tett mot tjenestemannsorganisasjonene, og hatt et nært samarbeid blant andre med NTL.

Mathisen kan ikke tidfeste eksakt når forslaget om lovendring kommer på bordet.

– Vår ambisjon var å legge fram lovforslaget før jul, men dette er en innviklet sak som har tatt lenger tid enn forutsatt. Vi er nå i siste fase, så det kommer snart, lover hun.