Torgny Hasås (LO-Aktuelt)

- Det er på høy tid med et løft for yrkesfagene og det er vår regjering som skal gjøre det, sa Djupedal.

Han pekte på at det er 40 prosent av elevene på yrkesfaglige linjer som slutter uten å ha fullført utdanninga. Dette vil SV-politikeren gripe fatt i.

Han la fram fem punkter som skal bedre situasjonen:

– 1. Elvene må få bedre mulighet til å velge rett. Det er altfor mange som dropper ut fordi de har valgt feil. Det må gis bedre rådgiving slik at ungdommene får en utdanning de trives med.

– 2. Undervisningen i fellesfagene på yrkesfaglinjene må gjøres bedre.

– 3. Styrking av kompetansen til lærere og instruktører. Fellesfaglærerne må få bedre kjennskap til hva som skjer i yrkesfagtimene.

– 4. Flere må få muligheten til å gjennomføre praksisrettet opplæring i bedrift.

– 5. Sikre flere elever læreplass.

- Betyr dette forslaget at Kunnskapsløftet er mislykket for yrkesfagene?

- Dette betyr ikke endring av Kunnskapsløftet. Men yrkesfagene har fått en svekka posisjon over år. På applausen og dømme i salen var dette et tiltak som var etterlengtet, sier kunnskapsminister Djupedal FriFagbevegelse. Departementet arbeider nå med sammensetting og mandat av utvalget, og det kommer til å bli nedsatt i løpet av våren.

- Innebærer dette vedtaket at Kunnskapsløftet er bedre tilpasset allmennfagene enn yrkesfagene?

- Det som har vært kritikken mot Kunnskapsløftet er at den har teoretisert yrkesfagene, og det er et problem. Det er bare å stikke hodet ned i en bilmotor for se at her er det behov for teoretiske kunnskaper for å kunne reparere en slik motor. Problemet er hvordan en skal få overført denne kunnskapen. Et tiltak er at lærerne i fellesfagene skal bli gitt anledning til å hospitere i bedrifter. På denne måten skal de få bedre kunnskap om yrkesfagene elevene får opplæring i.

Kunnskapsløftet er skolereformen som ble innført i august 2006 og omfatter grunnskolen og videregående opplæring.