JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Tromsøkonflikten

Uenigheten mellom fengselsleder Liv-Rigmor Eidissen og fengselslege Kjetil Karlsen i Tromsø er godt kjent gjennom lokalavisene og NRK Tromsø. Andre aktører i denne historien er Kriminalomsorgens sentrale forvaltning og Geir Bjørkli, lederen av Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund.


02.03.2009
15:30
16.12.2013 08:35

Ifølge fengselsleder Liv-Rigmor Eidissen har det vært samarbeidsproblemer mellom fengselsledelsen og fengslets helsetjeneste, særlig fengselslege Kjetil Karlsen, i fire år.

– Helsetjenesten har hatt vanskeligheter med å forholde seg til straffegjennomføringsloven og min avgjørelsesmyndighet, sier hun.

Sykdom og soningsutsettelse. I 2007 gikk Karlsen ut i permisjon, og samarbeidet ble etter Eidissens mening utmerket.

– Jeg ble ofte fortalt av Karlsen at han og en avdelingsleder i Kriminalomsorgens sentrale forvaltning har hatt møter og telefonsamtaler hvor de blant annet diskuterte hvor rusmestringsenhetene skulle være, forteller Eidissen.

I februar-mars 2008 skulle en profilert tromsømann inn å sone en to-års dom. I forkant av fengslingen ble det sendt en mengde helseerklæringer til fengslet som konkluderte med soningsudyktighet og benådning.

Da mannen møtte til soning, ble han syk og overført til sykehus før han formelt ble innskrevet og før vedtak om soningsutsettelse ble forkynt. Og da han ble utskrevet fra sykehuset, fikk han beskjed om å møte i fengslet sånn at han formelt kunne bli innskrevet og få vedtak om soningsutsettelse.

– Helt plutselig samme dag får jeg kopi av et brev Karlsen har sendt til region nord. Her står det at jeg nekter å innvilge soningsavbrudd og setter innsattes liv og helse i fare, forteller Eidissen.

Mediemareritt.

Ifølge Eidissen forsøker hun og assisterende fengselsleder å forklare Karlsen at han tar feil. Den straffedømte mannen vil få soningsavbrudd, men må møte i fengslet først. Eidissen ber legen trekke brevet, men det nekter han.

– Samtidig hevder han overfor Helsetilsynet og regionen at jeg er skyld i to hendelser i fengslet – et selvmord og et selvmordsforsøk. Sett på bakgrunn av fire år med samarbeidsproblemer og det jeg opplever som løgn, utestenger jeg med regionens velsignelse Karlsen fra fengslet. Hans brev om mine drap og mitt utestengelsesvedtak havner i mediene. Da begynner marerittet, sier fengselslederen.

Dolket i ryggen.

Eidissen mener at verken hun eller regionen blir hørt. Hun får monsterrollen, fengselslege Karlsen helterollen. Mediene tror legen. Saken verserer i mediene hver dag, ukentlig og nå i snart ett år. Legen viser til flere fruktbare møter med en avdelingsleder i Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) som står fram på NRK og varsler en lovendring sånn at legene får avgjørelsesmyndighet. For flere sånne uheldige episoder skal ikke få skje, mener avdelingslederen.

– Jeg følte meg fullstendig dolket i ryggen av min egen arbeidsgiver, sier Eidissen.

KROM kommer på banen. Først da ber KSF om opplysninger fra Eidissen og regionen. Hun får et brev på halvannen side som opphever utestengelsen av fengselslegen og har et langt avsnitt om vern av varslere.

Ikke politianmeldt.

Ifølge Eidissen har Karlsen to ganger meldt to saker inn for Helsetilsynet uten at dette har fått konsekvenser for han eller henne. Nå har han en tredje sak gående som Eidissen mener er påviselig tuftet på usannheter.

– Hvor mange ganger skal man varsle i en og samme sak? Hvis Karlsen mener at jeg har gjort meg skyldig i så grove forbrytelser som drap og dokumentforfalskning, så skal han ikke varsle. Da skal han anmelde dette til politiet. Hvorfor er jeg ikke anmeldt? spør hun.

Eidissen tolker situasjonen sånn at så lenge anmeldelse ikke foreligger, så er Karlsens utspill kun et ønske om å skade henne og kriminalomsorgen.

– Karlsen må være innstilt på at jeg kommer til å forfølge saken til veis ende. Han har som lege og medmenneske i ett år nå hengt meg ut som drapsmann i offentligheten. Det får selvfølgelig konsekvenser, forteller hun.

Ny jobb ut året.

I juni 2008 får Eidissen et brev der Karlsen klager på at hun er frikjent for drap, og han krever erstatning for utestengelsen. I september har Eidissen et møte med KSF som lover å prioritere saken. 9. desember 2008, da Eidissen forteller sin historie til om lag 25 andre kolleger på Norsk Fengsels- og Friomsorgforbunds enhetsledersamling på Gardermoen, har hun ikke hørt noen ting fra KSF.

– Jeg har sonet en drapsdom i 9-10 måneder nå, uten lov og dom. Jeg har lenge vært i tenkeboksen når det gjelder framtidig yrkesvalg og om jeg ønsker å fortsette i kriminalomsorgen. Det siste året har vært et sammenhengende mareritt der jeg har brukt alle krefter på å holde meg oppegående, gjøre jobben min og beskytte min datter fra de mest ærekrenkende avisoppslagene. Jeg er sliten og trenger rom og ro til å finne tilbake til meg selv, sier hun.

Regiondirektør Asbjørn Roald har bedt Eidissen å vurdere en HMS-prosjektstilling for region nord i et engasjement ut året i stedet for å slutte i kriminalomsorgen.

– Jeg har slått til på det. Jeg får ikke ansvar for annet enn fag, og det er midt i blinken for meg både profesjonelt og personlig akkurat nå. Jeg skal bruke dette året godt på alle vis, og det vil være avgjørende for mine videre valg, sier hun.

Russisk rullett. Hva handler denne saken egentlig om? Jo, ifølge Eidissen handler den om anstendighet og sjølrespekt.

– Det handler om min etikk, og moral – om hvordan vi skal behandle hverandre både privat og i yrkeslivet. Å være leder i kriminalomsorgen er en kombinasjon av ekstremsport og russisk rullett. Jeg har ikke sansen for noen av delene. Og sist, men ikke minst, handler dette om personalledelse, eller mangel på sådan. Jeg ønsker ikke å være en del av en organisasjon som behandler sine egne på denne måten. Og jeg har en en datter på 10 år som leser aviser, sier Liv-Rigmor Eidissen.

KSF beklager.

7. januar i år blir Eidissen innkalt til møte i KSF. Med seg har hun NFF-leder Geir Bjørkli som gjennom flere leserinnlegg i lokalavisene i Tromsø har engasjert seg sterkt i saken. Etter at ekspedisjonssjef Kristin Bølgen Bronebakk sluttet ved årsskiftet, er det Unni Gunnes som er etatens høyeste sjef.

– Vi beklager at Eidissen har fått en merbelastning fordi vi har brukt lang tid i saken. Dessuten er det opplysninger i saken, blant annet beskyldninger fra Karlsen og som KSF ikke finner grunnlag for, som hun skulle hatt tidligere. Vi har full tillit til henne som fengselsleder, sier Gunnes.

– Hvorfor har det tatt så lang tid?

– Fordi det er en vanskelig sak med mange fasetter. Det er dessuten krevende både å undersøke saken og på samme tid ivareta fengselslederen. Når vi har ledere som står i trøkken, er det viktig å ha noen retrettstillinger. Vi må bli bedre på dette enn vi er i dag, sier Unni Gunnes, fungerende ekspedisjonssjef i KSF.

Sjølmordsforsøk.

Kjetil Karlsen har en annen oppfatning av denne saken enn Eidissen. Han mener det ikke har vært store samarbeidsproblemer, men noen faglige uenigheter.

– Da har vi ofte tatt en kaffepause og klaret opp i forholdet, sier Karlsen.

Han nevner en hendelse fra sommeren 2006 da tre leger skal ha ment at det var en overhengende fare for at en mann de ba om soningsavbrudd for, ville begå sjølmord om han ble tatt inn i fengsel. Dagen etter forsøkte mannen å ta livet sitt. Det var bare en tilfeldighet at han overlevde.

– Her ble et klart legeråd tilsidesatt. Fengselsleder burde gått i dialog med oss eller bedt om råd fra overordnet myndighet, sier Karlsen.

Stor belastning.

En avdelingsleder i KSF anbefalte Karlsen å gå tjenestevei. Derfor ringte Karlssen til region nord og snakket med assisterende direktør.

– Hva sa du til ham?

– At det har vært to hengninger i Tromsø fengsel, den ene med dødelig utfall, og at begge to er direkte foranlediget av at fengselsledelsen tilsidesatte medisinske råd.

– Hvorfor gikk du til lokalavisene og sa Eidissen var skyld i disse hendelsene?

– Jeg har aldri gått til avisene med dem. Journalistene kontaktet meg, men jeg ville ikke si noe. De sa de ville skrive om saken likevel og må ha hentet dette fra et brev jeg skrev til region nord.

– Er du enig i at fengselslederen har fått monsterrollen og du helterollen i lokalpressen?

– Nei. Det har vært en mengde presseoppslag. Totalt sett syns jeg framstillingen av saken har vært balansert, sier Karlsen. Han skjønner godt at saken har vært en stor belastning for Eidissen, men legger til at den ikke har vært særlig hyggelig for ham heller.

Fokus på fengselshelsetjenesten.

Karlsen sier han ikke har noen problemer med å erkjenne at den øverste myndighet i fengslet er fengselslederen. Fengselshelsetjenesten skal bare gi medisinske råd.

– Fengselsleder Eidissen jobber ut fra en forståelse av at straffegjennomføringsloven er overordnet helselovgivningen. Dette mener jeg er for unyansert og sannsynligvis juridisk feil. Det er fint at denne konflikten har bidratt til å sette lys på helsetjenesten i fengslet. Konflikten har vel også avdekket behov for mer robuste og forutsigbare ordninger for å håndtere uenighet mellom helsetjenesten og kriminalomsorgen, sier Karlsen.

Karlsen vil tilbake.

I brev fra KSF av 23. juni framgår blant annet følgende. ”Ut fra den dokumentasjon KSF har mottatt, kan vi ikke se at fengselsleder har gjort noe regelstridig. KSF kan heller ikke se at det er grunnlag for å påstå at fengselet eller fengselsleder er ansvarlig for et dødsfall og et selvmordsforsøk.”

Når det gjelder Karlsens utestengelse, skriver KSF: ”KSF kan ikke se at det er dokumentert forhold som tilstrekkelig begrunner et vedtak om utestengelse av fengselslege Kjetil Karlsen. Vi finner det ikke dokumentert at Karlsen har utgjort en sikkerhetsrisiko som kan begrunne en utestengning. KSF beslutter med hjemmel i forvaltningsloven § 35, siste ledd å omgjøre vedtaket om utestengelse med umiddelbar virkning.”

– Skal du tilbake til fengslet etter alt dette, Karlsen?

– Ja, jeg gleder meg til å komme tilbake. Jeg mener å ha et greit og ryddig samarbeidsforhold med de aller fleste ansatte. Staben er dyktig og betjentene hyggelige. I løpet av januar måned skal jeg være tilbake på kontoret, sier han.

Frykt for arbeidsmiljøet.

NFF-avdelingen og Kriminalomsorgens Yrkesforbund, de to arbeidstakerorganisasjonene ved Tromsø fengsel, gir et noe annet bilde av samarbeidsforholdet mellom Karlsen og de kriminalomsorgsansatte. I brev av 25. juni skriver de to foreningene blant annet følgende:

”Måten media (spesielt Bladet Tromsø) har latt seg bruke av Kjetil Karlsen for å fronte hans heksejakt holder rett og slett ikke mål. (…) Fengselsleder har utestengt Karlsen fordi han har beskyldt henne for å være morder, samt at han i løpet av sin karriere innenfor murene aldri har vist evne eller ønske til å samarbeide med ansatte ved fengselet.”

De avslutter brevet, som er stilet til Karlsens arbeidsgiver Tromsø kommune, sånn: ”Vi ser det som eneste fornuftige løsning at fengselslege Kjetil Karlsen og sykepleier Rønnaug Finnseth omplasseres i Tromsø kommune og at dette er den eneste fornuftige løsningen for å få avsluttet konflikten mellom Tromsø fengsel og fengselshelsetjenesten. Hvis de får komme tilbake i tjeneste ved fengselet, frykter vi at arbeidsmiljøet ved fengselet blir rasert.”

Kampanjejournalistikk.

Kjetil Karlsen har ikke mye positivt å si om Geir Bjørklis rolle i denne saken.

– Han beskylder meg for å drive med desinformasjon, fordreining av fakta og uthengning av kriminalomsorgens tjenestemenn. Jeg syns det er overraskende at Bjørkli går offentlig ut med så kraftig kritikk mot meg som person uten først å ta forholdene opp direkte med meg, sier Karlsen.

Etter å ha beskyldt avisa for kampanjejournalistikk i favør av Karlsen i et leserinnlegg 13. juni, fyrer NFF-lederen blant annet av denne salven:

”Det er skuffende at Justisdepartementet lar usannhetene versere i media i lang tid uten å ta fengselsleder Liv-Rigmor Eidissen i forsvar. Faktum er nemlig at fengselslederen har utført sin tjeneste i tråd med loven som gjelder for kriminalomsorgen, og etter beste skjønn. Ingen av de avgjørelser som er tatt i de aktuelle sakene rundt behandlingen av innsatte har gitt regiondirektøren eller departementet grunn til kritiske anmerkninger. Det er fordi avgjørelsene var riktige. (…) NFF vil ikke akseptere at den kampanjen Kjetil Karlsen har mobilisert mot kriminalomsorgen og dens ansatte står uimotsagt og vil derfor anbefale de som vurderer støtteerklæringer til Karlsen om å tenke seg nøye om”

Gjensidig mistillit. Styret i KROM og KROMs kriminalomsorgsutvalg mener denne uttalelsen er et forsøk på å kneble ytringer. Og skriver blant annet i et leserinnlegg i Bladet Tromsø tretten dager seinere: ”Vi tar sterkt avstand fra Bjørklis anførsler. De er rett og slett upassende.”

Til Karlsens rolle som fengselslege skriver Bjørkli samme dag:

”Men la det være klart: Det er ikke mulig for ansatte i Tromsø fengsel å se for seg et fremtidig samarbeid med Karlsen. Dette er godt begrunnet og fra min posisjon lett å forstå. Et samarbeid kan ikke fungere uten en viss tillit mellom partene, i denne saken har ingen av partene tillit til hverandre og derfor er samarbeidet umuliggjort.”

Bjørkli har også i møte med KSF gitt uttrykk for at Karlsen ikke kan være fengselslege i Tromsø og bedt KSF formidle til kommunehelsetjenesten i Tromsø at Karlsen ikke er ønsket som lege i fengslet.

Ifølge Bjørkli mener KSF at de kan formidle at tilsettingen som fengselslege er avhengig av og basert på tillit, noe som er et problem med Karlsen.

02.03.2009
15:30
16.12.2013 08:35



Mest lest

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

TRENGER FOLK: På den spanske ambassaden på Frogner i Oslo er det tre ledige stillinger, med en årslønn på rundt 250.000 kroner.

Kai Hovden

Reagerer på ambassadelønn: – Sjokkerende lavt

Brian Cliff Olguin

Butikkansatte får ny lønn

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

BITTERT: Per Olav Truberg har jobba mange år i matindustrien. Takken var oppsigelse da han havna i operasjonskø med et trøble kne.

Erlend Angelo

Per Olav mistet jobben i operasjonskø: – Det er veldig sårt

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

BELASTENDE YRKE: Frisør og tillitsvalgt Kaja Aga Gaarder tar smertestillende for å klare arbeidsdagen. Etter en bilulykke har hun daglige smerter. Men hun tok smertestillende på jobb også før ulykken. Her fikser hun håret til Victoria Gjone.

Jan-Erik Østlie

Bruken av smertestillende øker: Kaja starter alltid arbeidsdagen med en Paracet

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Unni tar gjerne på seg ekstra vakter. Hun elsker å gjøre en forskjell.

Eirik Dahl Viggen

Unni (65) var lei av livet som pensjonist. Da gjorde hun et uvanlig valg

Roy Ervin Solstad

Han er blant dem som har kommet med fete lønnskrav

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

OPPGJØR: Årets lønnsoppgjør står for døren og elektrikerne starter sine forhandlinger 22. april. Her er en Bravida-montør i sving med akkordarbeid på Drammen sykehus tidligere i år.

Leif Martin Kirknes

Når får du ny lønn? Disse datoene må du merke deg

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Håndverkere oppgir en høyere bruk av narkotika enn gjennomsnittet. Elektrobransjen frykter det kan føre til flere farlige situasjoner og ulykker på arbeidsplassene.

Leif Martin Kirknes

Økt kokainbruk blant unge elektrikere

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Martine Lie satser på at et par måneder med permittering går greit.

Erlend Angelo

Potetmangel gir permitteringer i Bama

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

FLEST KVINNER: I rapporten kommer det fram at det ofte er unge kvinnelige ansatte, både med norsk og utenlandsk opprinnelse, som er skadelidende.

Colourbox.com

Renholdere trues med at de mister jobben om de er syke

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Mats Ruland har allerede fire oppgjør på sitt bord, og skal i gang med mekling uka etter påske.

Leif Martin Kirknes

Lønnsoppgjøret: Brudd i tre nye oppgjør

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Renovatørene Markus Michalsen Helmundsen (t.v.) og Svein Øyvind Syse Johansen er godt kledd i gule refleksjakker, arbeidsbukser og vernesko. De får dekket alt arbeidstøy av jobben. Det får ikke barnehageansatt Alexander Filiberto (i midten).

Jan-Erik Østlie

Alle tre jobber i kommunen, men bare to får dekket alt arbeidstøy

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

HENTER I BARNEHAGEN: Fengselsbetjent Jørgen Myrvold samler overtid for å ha et hjem til barna. Han er helt avhengig av et godt lønnsoppgjør for å fortsette i fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Jørgen (29) overlever på overtidstimer

Heiko Junge / NTB

Vær obs på dette hvis du må jobbe i påska

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

NÆRMERE INDUSTRIEN: Arbeidsgivere og arbeidstakere har signert på at bussbransjen må nærme seg gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, men NHO Transport vil likevel holde seg innenfor rammene til den konkurranseutsatte industriens lønnsoppgjør.

Rodrigo Freitas / NTB

Uansett hva industriarbeiderne får i lønnstillegg, krever bussjåførene mer

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Høyres Henrik Asheim er glad for å ha fått pensjonsforliket gjennom - og håper endringen er på plass allerede neste år.

Jonas Fagereng Jacobsen

Høyre vil ha superrask behandling av nye pensjonsregler

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

BLITT BEDRE: Etter at de fikk tariffavtale, syns tillitsvalgt Benjamin Jacobsen at samarbeidet med ledelsen har blitt bedre.

Herman Bjørnson Hagen

Sjefen mente de ansatte sluntra unna. Da begynte ballen å rulle

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

MÅLRETTA: Butikkansatt Ali Rahimi forteller arbeidsminister Tonje Brenna hvor hardt han har jobba for å lære seg norsk og få et normalt liv etter flukten fra Afghanistan.

Brian Cliff Olguin

Ali kom fra Afghanistan som 17-åring. Han lærte seg norsk gjennom butikkjobben

Knut Viggen

Tidligere LO-leder blir korrupsjonsjeger

Debatt

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Felles for mange som deltar i debatten, er at de ikke er unge lenger. De fikk barn i en litt annen verden, skriver Helle Cecilie Palmer.

Agenda Magasin

Ikke mas om at jeg skal føde flere barn for å sikre din alderdom


Flere saker