– Vi har ikke klart å få bukt med den ukulturen som kjønnslemlestelse av unge jenter er i Norge. Jeg kan ikke se at motargumentene mot en obligatorisk underlivssjekk er sterke nok til at vi kan la være å ta dette virkemidlet i bruk, sier Høybråten.

Han viser til at norske leger har dokumentert at slike undersøkelser generelt ikke oppleves som traumatisk for små jenter.

Som helseminister var Høybråten imot obligatorisk underlivssjekk av innvandrerjenter. Nå har imidlertid partilederen endret standpunkt. Spørsmålet er fremdeles omstridt i partiet, som tar opp saken til debatt på sitt landsmøte i mai.

Frivillig

Regjeringen har skrinlagt forslaget om obligatorisk underlivssjekk. I stedet skal alle jenter med bakgrunn fra områder der kjønnslemlestelse er utbredt, tilbys kliniske underlivsundersøkelser. Barn som kommer fra høyrisikoområder, skal undersøkes når de kommer til Norge. De som allerede bor her, får tilbud om undersøkelse gjennom skolenes helsetjeneste i femte og tiende klasse. Årlig vil rundt 2.000 jenter bli undersøkt - hvis foreldrene går med på det.

Risikoområder defineres som områder der forekomsten av kjønnslemlestelse er 30 prosent eller mer.

– Kjønnslemlestelse trenger treffsikre tiltak og ikke generelle ordninger som rammer alle jenter i Norge. Obligatorisk underlivssjekk er ingen løsning, sier Afshan Rafiq, leder av Høyres Forum for mangfold og inkludering, på Høyres hjemmesider.

Uenige

– De jentene som er i risikosonen, må få hjelp på andre måter enn ved obligatorisk underlivssjekk. Både Legeforeningen, Gynekologforeningen og minoritetene selv mener obligatorisk underlivssjekk er et lite treffsikkert tiltak mot kjønnslemlestelse, sier SVs Akhtar Chaudhry til NTB.

Han minner om at kjønnslemlestelse er straffbart i Nore og at Stortinget i vår kommer til å øke strafferammen fra tre til seks års fengsel for denne typen kriminalitet.

SV er delt på midten i spørsmålet om obligatorisk underlivssjekk. Det har også vært uenighet internt i Arbeiderpartiet i saken. Forrige gang regjeringen forsøkte å lande saken, stanset den på uenighet mellom daværende barne- og likestillingsminister Karita Bekkemellem, som var for, og daværende helseminister Sylvia Brustad, som var imot.

Frikort for tannhelse

Lørdag tok Høybråten også til orde for en reform av betalingen for tannhelsetjenester.

– Vi bør ha et vern mot høye tannhelseutgifter. En beskyttelse, som for eksempel slår inn ved utgifter over 3.000 kroner i løpet av en ettårsperiode, sier Høybråten.

I dag er det slik at staten tar regningen for folk med neglerotbetennelse, men har man tannrotbetennelse, må man betale alt selv. Det er ikke rettferdig, mener KrF-lederen. Han foreslår at staten dekker halvparten av tannhelseutgifter på mellom 3.000 og 15.000 kroner, og tar hele regningen dersom utgiftene blir høyere enn 15.000 kroner.

– Drøyt 320.000 nordmenn dropper tannlegen fordi de ikke har råd. Ikke minst gjelder det mange unge. Det må vi få gjort noe med, sier KrF-lederen. (ANB-NTB)