JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Utlendinger inntar industrien

Nesten halvparten av alle norske industribedrifter bruker nå utenlandsk arbeidskraft, og arbeidsinnvandringen kommer til å øke, spår Fafo-forsker.

I rapporten ”Jakten på kompetansen”, som ble offentliggjort i dag har Fafo-forskeren Åsmund Arup Seip undersøkt bruken av utenlandsk arbeidskraft i medlemsbedriftene til Norsk Industri:

– 43 prosent av bedriftene oppgir at de i løpet av de siste tolv månedene har brukt utenlandske arbeidstakere eller brukt underleverandører eller leiefirmaer med utenlandsk arbeidskraft.

– 35 prosent av bedriftene oppgir at de har utenlandske arbeidstakere ansatt, enten fast, midlertidig eller gjennom innleie.

– 34 prosent av utlendingene i norsk industri er fast ansatt. 61 prosent er inneleid, mens fem prosent er midlertidig ansatt.

– Samlet anslår rapporten av denne gruppa utgjør mellom 8 000 og 10 000 ansatte. Det vil si mellom sju og ni prosent av alle ansatte i Norsk Industris medlemsbedrifter.

Maritim sektor leder

Flest arbeidsinnvandrere er det i maritime bedrifter. 71 prosent av disse sier de bruker utenlandsk arbeidskraft. Men også petroleumsvirksomheten til lands og til sjøs, aluminiumsbedriftene, kjemisk industri, teknobedriftene og møbelindustrien ligger over gjennomsnittet.

Trenger politikk

– Spørsmålet for framtiden er neppe om vi skal ha økt arbeidsvandring, men hvordan arbeidsvandringen skal foregå, fastslår Arup Seip.

Han mener at dersom industribedriftene hadde hatt fri tilgang på riktig kompetanse fra utlandet, ville andelen utledninger i norsk industri passert 15 prosent i løpet av året.

Arup Seip spår at den globale konkurransen om kompetanse vil bli stadig hardere.

– Utfordringen i dag er derfor både å utvikle en nasjonal politikk for innovasjon, FoU og næringspolitikk og en politikk for hvordan framtidens arbeidsvandring skal foregå, skriver han.

Markedsstyrt arbeidsinnvandring

I rapporten antyder forskeren tre mulige strategier:

Vi kan satse på en ren markedsstyrt arbeidsinnvandring. De oljerike Gulf-statene, Singapore, Hong Kong og Sveits er eksempler på land som har valgt en slik strategi. Arup Seip mener denne strategien er problematisk. Den tar ikke hensyn til at arbeidsvandrernes hjemland kan bli tappet for kompetanse, og arbeidsvandrernes menneskelige og faglige rettigheter blir ofte lite respektert.

Aktiv rekruttering

Den andre strategien kaller Arup Seip ”en aktiv kompetansestrategi”. Det vil si at man aktivt rekrutterer arbeidstakere med spesielt interessant kompetanse og eventuelt gir dem fordeler i form av lettere innvandring, bolig, utdanning for ektefelle og lignende. Canada og Australia er eksempler på land som har fulgt en slik politikk. Arup Seip mener den store etterspørselen etter arbeidskraft her i landet gjør at Norge er i ferd med å nærme seg Canada og Australias posisjon.

Kompetansebygging

Den tredje strategien kaller Arup Seip ”Global kompetansebygging”. Denne kjennetegnes ved at det satses bevisst på utdanningstiltak i avsenderlandene for å unngå problemene med at enkelte land tappes for kompetent arbeidskraft. Det er ingen enkel strategi, men den kan bidra til å heve det globale tilfanget av kompetanse og på den måten skape utvikling også i avsenderlandet, skriver Fafo-forskeren.

Annonse
Annonse