Berit Morland/Magasinett

Utlendingsdirektoratet (UDI) bekrefter at antallet arbeidere som mister tillatelsen til å jobbe i Norge på lovlig vis, øker.

– Bare de tre siste ukene før påske sendte vi ut 64 forhåndsvarsler om tilbakekalling, mens 36 fikk oppholdstillatelsen tilbakekalt, opplyser direktoratet til Magasinet for fagorganiserte.

Et rolig liv

Det hjelper ikke Marek Mroczkowski, medlem i Oslo Bygningsarbeiderforening og en av dem som gjerne vil jobbe under ordna forhold i Norge.

Først politiet, siden UDI, har sett gjennom papirene hans, dokumentasjonen som han måtte skaffe da han ville fornye oppholdstillatelsen. Og de er ikke fornøyd.

– Jeg håpet jeg skulle få en ny tillatelse på 5 år, og leve et roligere liv her. Kanskje jeg kunne få kona opp, sier han til Magasinet for fagorganiserte.

I stedet fikk han forhåndsvarsel om tilbakekalling av oppholdstillatelsen. UDI skriver at arbeidstid og overtidsbetaling er i strid med Arbeidsmiljøloven. De ber ham skaffe lønnsslipper for de siste tre månedene, eventuelt også fra andre arbeidsgivere.

En vanlig historie

Mareks historie er en blant mange. Om polakker som vil tjene penger, men ikke kjenner norsk regelverk. Om arbeidsgivere som også vil tjene penger – men som burde kjenne lovene, hva som kreves etter overgangsordningene for arbeidssøker fra de ”nye” EU-landene Arbeidsgivere som gir blaffen – eller er fullstendig på jordet.

Det er likevel folk som Marek som blir straffet.

Vanlige arbeidsdager

– Vi har flere slike saker, sier Odd Magnar Solbakken i Oslo Bygningsarbeiderforening.– Alle viser at den eneste som får svi når kravene overgangsordningene stiller blir brutt, er arbeideren.

Solbakken vet at mange utlendinger vil jobbe mest mulig. Også bygningsarbeidere fra andre EU-land, som ikke har overgangsordningene, vil det.– I mange år har svensker, finner og dansker jobbet lange dager for å kunne reise hjem på torsdager. Det vet vi. Det har bare blitt sånn. Arbeidstidene gjennomsnittsberegnes, slik at du jobber lenge noen dager, og kan dra hjem ved ett-tida en torsdag.

For polakkene, som har lengre vei hjem og drar sjeldnere, men for lengre perioder, gjøres det også slike avtaler.

Hvem har ansvaret?

– Slike ordninger er oftest uformelle. De burde sjølsagt vært skriftlige, slik at gjennomsnittsberegninga kunne vært dokumentert overfor UDI. For på lønnsslippen står bare timetallet – og betalinga. Men hvilken polsk arbeider tenker på det? Og hvilken lite firma bryr seg? Hvis en mann forsvinner nå, tar han inn en ny og fortsetter. Ikke noe skjer med ham, sier Solbakken.

Noen slike avtaler er også fiktive. Det vet Solbakken også. Noen tar ikke fri i avspaseringa. De jobber videre – lange dager, uten overtid. Og det er hard utsuging av folk.

– Jeg tror ikke vi greier å kontrollere dette før de store entreprenørene begynner å ansette fast, selv om vi har fått allmenngjort overenskomsten. Som det er nå, straffer i alle fall overgangsordningene den enkelte, og sender ut folk som bransjen trenger i stedet for å ta dem som legger premissene her, sier han.

Anker

Marek Mroczkowski er blant dem som har oversikt nok til å anke UDIs vedtak.– Jeg mener Arbeidsmiljøloven åpner for en slik arbeidstid som jeg praktiserer, skriver han i brevet til UDI.

I virkeligheten jobber store deler av Oslos bygningsarbeidere på slike tider. Men UDI har sine klare regler.De gjør at en mann som Marek nå sitter og bekymrer seg om han kan fortsette i jobben i Oslo.

– Jeg kan jo bare håpe, og vente, sier han.

Les hele Mareks historie i Magasient for fagorganiserte nr.3/07