Hermann Möhring/ magasinett.org

Tirsdag inviterte Stortingets Arbeids- og Sosialkomité til høring om de foreslåtte endringene i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven. Da særlig forslagene om

" de tillitsvalgtes innsynsrett i lønns- og arbeidsvilkår til ansatte hos underentreprenører

" oppdragsgivernes solidaransvar ved manglende lønnsutbetaling hos underleverandører (såkalt påseer-ansvar)

" forslaget om innstramming av reglene for innleie av arbeidskraft mellom produksjonsbedrifter

" obligatorisk godkjenningsordning av bemanningsbedrifter

Nei, nei, nei

Det eneste NHO, LO og Fellesforbundet var enige om under høringen, var en obligatorisk godkjenningsordning for bemanningsbedrifter. Resten sier NHO nei til. NHO-direktør Sigrun Vågeng understreket behovet for kontroll og innsyn, men avviste både innsynsrett for de tillitsvalgte, oppdragsgivernes solidaransvar når lønna uteblir for de ansatte hos underleverandører og forslaget om innstramming av utleiereglene.

– Vi sier ikke nei til innsynsretten fordi det er de tillitsvalgte, men fordi vi mener at dette ville bety en privatisering av kontrolloppgaver som bør tilligge det offentlige, sa Vågeng. NHO vil heller ha krav til innrapportering til de offentlige tilsynsmyndighetene Arbeids- og Petroleumstilsynet.

– Underlig standpunkt

Det fikk Fellesforbundets rådgiver Norvald Mo til å svare på denne måten:

– Privatisering av kontrollansvaret? Det er et underlig standpunkt. Det synes også departementet. Tilsynene alene kan aldri håndtere kontrolloppgaven. Det sier tilsynene selv slik det står i lovproposisjonen. Det er arbeidslivet samlet, sammen med de offentlige tilsynene, som må gjøre denne jobben, understreket Mo og trakk konklusjonen:

– Da må det innføres både pålegg overfor oppdragsgivere og rettigheter for de tillitsvalgte. Det er bare ved å gå sammen om oppgaven at en kan komme uvesenet sosial dumping til livs, poengterte Fellesforbundets rådgiver.

Konkurransemomenter

NHO-advokat Nina Melsom syntes ikke at forholdet mellom EØS-retten og forslaget om de tillitsvalgtes innsynsrett var godt nok utredet. Dessuten var det en rekke uavklarte spørsmål.

– Hvor omfattende skal innsynet være og hvor ofte, spurte Melsom før hun viste til det som hun oppfattet som problematisk: nemlig at de tillitsvalgte kunne få rede på konkurrentenes priskalkyler og lønnspolitikk.

Ikke i strid med EØS-retten

NHO-advokaten ble imøtegått av LO-advokat Stueland som minnet om at verken innsynsrett eller solidaransvar før manglende lønn er i strid med EØS-retten.

– Solidaransvar for oppdragsgivere anser vi som en av de få effektive tiltakene mot sosial dumping. Det praktiseres allerede i Tyskland og er blitt akseptert av EF-domstolen. Dette er altså ikke noe særnorsk fenomen, parerte Stueland før han viste til at verken Arbeids- eller Petroleumstilsynet har ”myndighet til å tvinge gjennom lønnsutbetaling til den enkelte arbeidstaker.

Ulogisk allmenngjøringslov

Og når det gjelder innsynsretten til de tillitsvalgte, pekte LO-advokaten på et paradoks i dagens allmenngjøringslov:

– Det kreves informasjon av dem som begjærer allmenngjøring av tariffavtale. Men samtidig er de tillitsvalgte i dag avskåret fra å få denne informasjonen.

Går ikke langt nok

Både Stueland, Fellesforbundets Norvald Mo og LO-sekretær Tor Arne Solbakken syntes at regjeringens forslag om å gi de tillitsvalgte innsynsrett var et skritt i riktig retning. Men at regjeringen ikke gikk langt nok.

Både LO og Fellesforbundet er misfornøyd med å pålegge de tillitsvalgte taushetsplikt overfor egen organisasjon, altså eget forbund. På denne måten vil departementets forslag være dårligere for de tillitsvalgte enn den retten som ligger i enkelte tariffavtaler i dag, mener de.

– Fellesforbundet ber derfor om at rett til å kunne gi opplysninger også skal inkludere egen organisasjon, sa rådgiver Norvald Mo.