Hermann Möhring/ magasinett.org

Det nye pensjonssystemet skal gjelde fra 2010. Det legger opp til en fleksibel pensjonsalder fra 62 år. Velger du å gå av tidligere enn ved 67 år (lovfestet pensjonsalder i dag), må du betale for denne rettigheten med et kutt i alderspensjonen på rundt 4,5 prosent per år, sammenlignet med dagens pensjonssystem. Tidligpensjon har altså sin pris.

Velger du derimot å jobbe utover 62 år, vil du logisk nok få mer i alderspensjon for hvert år du utsetter pensjonering.

Ufør og pensjonist

Dette gjelder altså yrkesaktive i arbeidslivet. Hva så med uføre personer, de som av helsemessige årsaker ikke kan jobbe (fullt ut)? Etter dagens modell endres ikke pensjonsnivået når den uføre går over til regulær alderspensjon fra 67 år. Den månedlige utbetalingen blir som regel den samme.

Som nevnt sørger den nye pensjonsmodellen for at nivået på pensjonen blir en god del lavere når du går av med 62. Opprettholdes dagens system for uførepensjon, betyr det at uføre vil få ”en klart høyere alderspensjon enn yrkesaktive som tar ut alderspensjon ved 62 år”, heter det i Arntsen-utredningen. Det kaller utvalget pensjonsgap. Pensjonsgapet vil av mange, særlig de yrkesaktive, oppfattes som urimelig, mener utvalget.

”Denne forskjellen kan gjøre det økonomisk attraktivt å bli uførepensjonert når en nærmer seg 62 år”, påpeker utrederne. Bekymringen er at dette vil føre til økt tilgang til uføreordningen, altså at flere vil vurdere muligheten til å få ytelser som ufør.

Størrelsen på dette pensjonsgapet er avhengig av tidspunktet for når uføre skal over på alderspensjon. Dersom dagens aldersgrense på 67 år opprettholdes, med reglene om pensjonsopptjening fram til da, ”vil pensjonsgapet bli betydelig”, understreker utvalget.

Alderspensjon litt ned

Utvalget så derfor på spørsmålet om reglene for både opptjening og uttak av alderspensjon for uføre personer bør uformes slik at pensjonsgapet blir mindre. Utrederne mener at det ”bør være mulig å ha et visst pensjonsgap i folketrygden” – til fordel for de uføre. Tilnærmingen er altså myk.

Arntsen-utvalget er likevel veldig klar på at den gjennomsnittlige alderspensjonen til uføre ”bør reduseres noe sammenlignet med dagens regelverk”. På samme måte som yrkesaktive, bør uføre kunne akseptere en viss nedgang i inntekten ved overgang til alderspensjon, mener utvalget.

Usikkert hvor mye

Det har imidlertid ikke tatt nøyaktig stilling til hvor stor denne reduksjonen skal bli. Beregninger for utvalget går ut fra et kutt på 1,5 til 2 prosent, sammenlignet med dagens regler. Dette vil gi staten en besparelse på rundt 1,5 milliarder kroner.

Tallet er basert på beregninger i fjorårets pensjonsmelding. Ifølge Arbeids- og velferdsdepartementets fremskriving kan utgiftene til alderspensjon i 2050 bli på rundt 82 milliarder kroner. Dette gjelder, vel å merke, kun personer som får uførepensjon. 1,5 til 2 prosent av dette beløpet gir da en antatt besparelse på 1,5 milliarder kroner.

Ifølge den samme fremskrivingen antas det at nesten halvparten av nye alderspensjonister vil komme fra uføreordningen.

Alderspensjonist fra 62

Utvalgets flertall mener at personer som mottar uførestønad bør gå over til alderspensjon fra 62 år. Forklaringen: Denne modellen vil være godt tilpasset logikken i det nye alderspensjonssystemet hvor grensen på 62 år blir den sentrale aldersgrensen. Mindretallet i utvalget mener at uføre først bør bli alderspensjonister fra 67 år, men at opptjeningen til alderspensjon opphører fra fylte 62 år. LOs sjefsøkonom Stein Reegård tilhører mindretallet i dette spørsmålet.

Uenigheten gjelder ikke det gjennomsnittlige nivået på alderspensjonen til uføre, påpekes det i den offentlige utredningen.

Livsvarig uføretillegg

Er de uføre nødt til å gå over til alderspensjon fra 62 år, betyr det at mange uføre vil få en lav alderspensjon. Fordi uføre bare i begrenset grad kan velge å fortsette i arbeid utover 62 år, foreslår Arntsen-utvalget en kompensasjon: et livsvarig uføretillegg til alderspensjonen.

Uføretillegget, slik utvalgets flertall ser det, skal gi en erstatning for to ulemper: at den uføre mister poengopptjening til alderspensjonen etter fylte 62 år, og at pensjonen (må) tas ut fra 62 – fem år tidligere enn i dag. Tillegget utformes slik at den enkelte får en samlet alderspensjon fra 62 år som om hun eller han hadde gått over på alderspensjon ved vel 66 år - inkludert pensjonsopptjening fram til tidspunktet.

Uføre får ikke AFP

Arntsen-utvalget ønsker at forskjellen i alderspensjon ikke skal bli for stor mellom uføre personer og yrkesaktive når de starter pensjonistlivet. Derfor legger utvalget til grunn at det ikke skal være mulig både å motta det nevnte uføretillegget og avtalefestet pensjon (AFP). Personer som blir uføre før fylte 62 år vil da ikke ha rett til AFP, og disse vil dermed ikke kunne kombinere AFP og uførestønad, understrekes det i rapporten.

Personer som fortsatt er i arbeid etter 62 år derimot, vil kunne ha rett til både AFP og uførestønad. Hvis det da ikke er tillatt å ta ut begge deler samtidig, vil den enkelte måtte velge hva som gir høyest utbetaling, påpeker utvalget. Hvor mye det blir, vil særlig være avhengig av størrelsen på AFP-tillegget og hvor lenge etter 62 år en blir ufør. AFP-tillegget vil bli høyere jo lengre enn jobber etter 62.

Livsvarig AFP-tillegg?

Arntsen-utvalget legger her til grunn at AFP tas ut som et livsvarig tillegg til alderspensjonen som blir høyere jo lengre en venter med å benytte seg av det. Forhandlingene om avtalefestet pensjon (AFP) gjenstår imidlertid. Statsråd Bjarne Håkon Hanssen lanserte for noen måneder siden ideen om å utbetale et AFP-tillegg på 38.000 kroner – i 15 år. Store deler av fagbevegelsen ønsker imidlertid å beholde dagens ordning. Forhandlingene om det skal komme i gang i god tid før hovedoppgjøret våren 2008.

Sluttanmerkning: Denne fremstillingen tar ikke med den såkalte leveraldersjusteringen (delingstall). Levealdersjustering betyr at hver arbeidstaker må jobbe åtte måneder lengre for hvert år hans kull blir eldre - for å få samme pensjon som han får hvis levealderen ikke øker. Arntsen-utvalget har også tatt stilling til levealdersjustering for uføre, men dette belyses i en annen artikkel.