Historisk landsmøte åpnet
Forbundsleder Eli Ljunggren åpnet Hotell- og restaurantarbeiderforbundets 17. landsmøte med en sterk appell om å sikre flertall for den rødgrønne regjeringen.
– Det er spesielt å ønske velkommen i dag, og jeg kjenner det godt i magen, sa Ljunggren da hun gikk på talerstolen og åpnet det som kanskje blir det siste landsmøtet i forbundets 75-årige historie.
– Dette et avgjørende landsmøte for forbundets medlemmer og fremtid. Det er historisk. Vi skal behandle Forbundsstyrets enstemmige innstilling til landsmøtet at vi skal sammenslås med Fellesforbundet.
Hardt skyts mot Frp
Den diskusjonen kommer på onsdag. Derfor brukte Ljunggren åpningstalen til å snakke om andre sider ved framtida, først den politiske situasjonen.
Ljunggren mente de siste åra har vist at det er viktig hvem som sitter i regjeringskontorene, og at den rødgrønne regjeringa er godt i gang med å innfri løftene i Soria Moria-erklæringen. Hun var overbevist om at fagbevegelsen har mye å miste hvis denne regjeringa svekkes eller faller.
– Vi skal ikke glemme hva som skjedde i England under Thatcher. Hele britisk fagbevegelse ble rasert, den har aldri klart å reise seg igjen. Vi vet at det samme kan skje her, med et fremadstormende Frp. Frp står for å fjerne de kollektive avtalene, begrense streikeretten, og forringe arbeidstakerens rettigheter i alt fra oppsigelsevern til faste arbeidskontrakter og forutsigbar arbeidstid, sa hun.
Sosial dumping og de useriøse
Deretter tok forbundslederen opp viktige saker for forbundet, som næringspolitikk, fagopplæring, AFP og spesielt sosial dumping.
– Serveringsnæringen alene sysselsetter over 50.000 arbeidstakere. Det er her problemene er aller størst. Her fins svart arbeid, skatteunndragelser, useriøsitet og elendige lønns og arbeidsvilkår. Her må det vises en betydelig større vilje fra politikerene til styring og ryddighet i bransjen, sa Ljunggren. Hun beskrev også utfordringene til forbundet:
Rumenske servitører til 50 kr timen
– Vi får inn sporadiske, ofte tilfeldige, eksempler på vårt bord om stuepiker fra Latvia som arbeider som stuepiker på Gol eller Geilo på luselønn , eller rumenske servitører som godtar 50 kroner timen på kafeer og barer i Oslo. Problemet vårt er at vi har vanskelig for å dokumentere forholdene. Ofte har vi verken tariffavtaler eller medlemmer, og vi har dessverre ikke hatt ressurser verken økonomiske eller menneskelige til å prioritere det og sette i gang tiltak.
Om alle disse spørsmålene håpet forbundslederen at landsmøtet ville få en engasjert og fargerik debatt.
