Line Scheistrøen/ LO-Aktuelt.no

Svendsen mener de nye sanksjonsmulighetene Arbeidstilsynet fikk 1. desember i fjor fungerer. Tilsynet har nå fullmakt til å stanse virksomheter som ikke kan dokumentere at de følger bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår, eller som ikke åpner for innsyn i dokumenter. I tillegg ble minstelønnssatser for bygg- og anleggsbransjen innført 1. januar i år (allmenngjøring).

Lys i tunnelen?

– Dette ga etaten større muskler for å kunne få bukt med sosial dumping. Minstelønnssatsene er nå godt kjent i bransjen, og vi begynner å se positive resultater. Og det er gledelig, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen til Arbeidstilsynets egne nettsider.

Arbeidstilsynet skal i løpet av året gjennomføre fire nasjonale aksjonsuker mot bygg- og anleggsbransjen, totalt 900 tilsyn. Fram til 1. mai er det foretatt rundt 600 tilsyn mot 500 virksomheter.

Pålegg og varsel om stans

Aksjonsrunde to, som inkluderte 214 tilsyn i 189 virksomheter, ga blant annet følgende resultater:

- 380 reaksjoner mot 146 av virksomhetene. - 105 virksomheter fikk pålegg og varsel om stans i forbindelse med innhenting om opplysninger om lønns- og arbeidsvilkår. 79 av disse var norske, 26 utenlandske. - 24 virksomheter ble stanset på grunn av fare for liv og helse. 44 fikk pålegg på grunn av for dårlig sikring av arbeidet. - I fem tilfeller er virksomheten stanset på grunn av manglende oversendelse av dokumentasjon.

Under 40 kroner i timen

Selv om tilsynene viser bedring, er det avdekket tilfeller der timelønnen som ble oppgitt, var under 40 kroner og flere tilfeller der lønnen ligger et sted mellom 40 og 118 kroner, men i 91 tilfeller 119 kroner eller mer. Arbeidstakernes lønn er ofte beregnet ut fra 40 timers arbeidsuker, men tilsynene viser at realiteten kan være arbeidsdager på 10-11 timer seks dager i uken.

Tilsynene avslører store sprik mellom opplysningene som arbeidstakerne oppgir under tilsynet, og det som arbeidsgiverne oversender i etterkant.

Verst blant utenlandske utsendte

Svendsen mener de verste overtrampene skjer blant de uorganiserte virksomhetene.

– De groveste bruddene har vi funnet hos utenlandske virksomheter med utsendte arbeidstakere, hvor sanksjonsmulighetene våre dessverre har mindre effekt, sier hun.