Berit Morland/Magasinett

Et kupp og en utpressing, mente arbeiderrepresentantene på ILO-konferansen, også norske Jan Olav Andersen og Chris Parker.

– Dette er helt uhørt, sa Karin Beate Theodorsen fra LO da det ble klart at Colombias regjering var i ferd med å vinne fram med sin kampanje: å få Colombia strøket av lista over land som skal rapportere spesielt til ILO om arbeidstakernes rettigheter.

Colombia har som kjent verdens største hyppighet av drap på fagforeningsfolk.

Kampanjen skjedde i form av et brev til alle regjeringsdelegasjoner på den pågående ILO-konferansen i Geneve. Til slutt bestemte arbeidsgiverne seg til å støtte kampanjen.

Slipper skolerett

Da hadde Burmas regjering allerede sittet skolerett på ILO-konferansen, foran 3-400 komitemedlemmer som arbeider med å sette ILO-standardene ut i livet i hele verden. Burma måtte forklare seg om tvangsarbeidet i landet.

Det er slike høringer Colombia nå vil slippe.

Mot arbeiderinnflytelse

– Det spiller en stor rolle for oss hva ILO-konferansen beslutter, sa Carlos Rodriguez Diaz, leder for Colombias utsatte fagbevegelsen CUT, før avgjørelsen var tatt.

– ILOs beslutninger er viktige fordi det er et FN-organ som kan påvirke regjeringene. I dette organet har arbeiderne fortsatt en innflytelse. Men nå ser vi en offensiv mot denne innflytelsen fra regjeringer og arbeidsgivere. De vil helst at alt som har med verdenshandel og arbeidsliv å gjøre skal styres av WTO – uten at arbeidere har noe å si.

Med livvakter

For CUT-lederen er ikke retten til å drive faglig kamp noen selvfølge. Han må ha livvakter fra det øyeblikket han stiger ut av flyet i Colombia.

– Nå har USA restriksjoner på handelen med Colombia, på grunn av mangelen på faglige rettigheter. Det gir ingen mening at arbeidstakeres rettigheter er på dagsordenen i USA men ikke i ILO! Sa Diaz til Magasinet for fagorganiserte.

Kuppet

Men arbeiderdelegasjonen bestemte, etter flere natt- og morgenmøter, å ikke sette hardt mot hardt i en tapt sak. Grunnen var et ønske om å bevare tradisjonen for at arbeidstakere og arbeidsgivere sammen krangler seg til en enighet om hvilke 25 land som skal stå på lista, for å unngå innflytelse fra mer eller mindre reaksjonære regjeringer.

Det var denne tradisjonen som ble kuppet i år. Arbeiderdelegasjonens leder Luc Cortebeeck fra Belgia kalte framgangsmåten rein utpressing.

Et nederlag

Løsningen ble at i stedet for en listeplassering skal det oppnevnes en spesiell undersøkelseskommisjon på høyt nivå fra ILO, som skal undersøke forholdene i Colombia og rapportere til ILO-ledelsen.

Også de latinamerikanske arbeiderdelegasjonene godtok til slutt dette.

– Det betyr at de som ønsket at vi ikke skulle snakke om Colombia, ikke vinner fram. Vi har snakket om Colombia, og vi skal fortsette å snakke om Colombia, sa mannen som leder arbeidstakergruppa i ILOs styre, Leroy Trotman fra Barbados.

– Men la det være klart at dette likevel er et nederlag, som den colombianske regjeringen vil utnytte fullt ut, sa representanten fra Uruguay, og berømmet Colombias fagbevegelse for å ta støyten ennå en gang – med stort mot.