ØIVIND NIELSEN

Det går fram av en spørreundersøkelse utført av Tns Gallup/Mediacom som ledd i Kunnskapsdepartementets store lærerkampanje GNIST.

– Den alarmerende lave statusen for læreryrket understreker behovet for å bedre kvaliteten på lærerutdanningen, sier leder Øistein Svelle i Studentenes Landsforbund og lederen for pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Philip Andreas Lyding til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

De etterlyser et skikkelig statusløft for lærerutdanningen gjennom å utvide den til et femårig mastergradstudium. Det har regjeringen ikke tatt stilling til i den nye stortingsmeldingen om kvalitet i lærerutdanningen som nylig ble lagt fram.

Tredje dårligst

I undersøkelsen blir de unge bedt om å si sin mening om hvordan de tror samfunnet anerkjenner og verdsetter elleve utvalgte yrker. På en skala fra én til ti blir de enkelte yrkene plassert slik på statusstigen:

Aller høyest rangerer lege med 8,9. Deretter følger advokat med 8,5. Ingeniør: 7,8. Idrettsutøver: 7,3. Politi: 6,8. Journalist: 6,3. Håndverker: 5,4. Sykepleier: 5,3. Lærer: 5,1. Saksbehandler i offentlig sektor: 4,2 og butikkmedarbeider aller nederst med 2,8.

Selv om verdien av en slik rangering naturlig nok vil være omstridt, mener de to studentlederne at den setter søkelyset på et ømt punkt: Læreryrket står ikke veldig høyt i kurs blant de titusener av landets ungdom som i disse dager vurderer hva de skal begynne å studere til høsten.

En av seks

Ifølge undersøkelsen er det bare én av seks i den aldersgruppen som normalt søker seg til høyere utdanning som har lyst til å bli lærer. De to studentlederne mener lønns- og arbeidsforholdene i skolen bare er en del av forklaringen på dette. Innholdet i lærerutdanningen er minst like viktig og må justeres opp.

Undersøkelsen viser også at samtaler med venner og bekjente er avgjørende for hvilken utdanning ungdommen søker seg til. Siden mange kjenner noen som tar lærerutdanning, vil en forbedring av utdanningen raskt kunne ha en positiv effekt på rekrutteringen, konkluderer studentorganisasjonene.

Gjør ikke nok

Det går også fram at et stort flertall av de unge ikke synes politikerne gjør nok for å forbedre lærerutdanningen. Blant aktuelle søkere er det bare to prosent som er tilfreds med politikernes innsats for å sikre skolen kvalifiserte lærere, mens hele 39 prosent mener de gjør for lite. Svelle og Lyding er glade for at regjeringen har satt i gang et omfattende etter- og videreutdanningsprogram for lærere, men håper den ikke vil slå seg til ro med det.

– Lærerne utfører et av velferdssamfunnets viktigste yrker. Det bør gjenspeiles i kvaliteten på utdanningen. Vi kan ikke risikere at kommende studenter velger bort lærerutdanningen på grunn av lav status, avslutter Øistein Svelle og Philip Andreas Lyding.

Ikke helsvart

Her får de støtte av kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell:

– Læreryrket oppfattes av mange som både krevende og givende, men anseelsen må likevel opp. Gode lærere er nøkkelen til mer kunnskap og en bedre skole, sier statsråden.

Men undersøkelsen tegner ikke et helsvart bilde av lærerrollen. Av de spurte er det flere som framhever at de kunne tenke seg å bli lærer fordi det er et givende yrke der de kan utvikle seg. De peker også på at det er et yrke med få begrensninger og at ingen dager er like. Andre kommenterte læreryrket somet godt og stabilt yrke, som også gir mye tilbake.

– Nå gjelder det bare å overbevise disse om at de bør søke lærerutdanningen før fristen går ut 15. april, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland. (ANB)