JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Vil fortsette med kulldrift

Regjeringen mener at kulldriften på Svalbard bør fortsette.

Dette vil, etter det Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) kjenner til, gå fram av Svalbard-meldingen som regjeringen legger fram før påske.

Regjeringen mener at kulldriften bør videreføres innenfor de strenge rammer som miljøvernlovgivningen setter. Det pekes også på at bedriftsøkonomisk lønnsomhet også må legges til grunn.

Fortsatt kulldrift vil etter regjeringens mening bidra til en robust bosetting i Longyearbyen. Det slås videre fart at eksisterende gruveinfrastruktur bør benyttes i den grad det er mulig.

Tre næringer

Den forrige stortingsmeldingen om Svalbard ble lagt fram for ti år siden, og nå er det altså på tide med en oppdatert melding.

Ett av hovedmålene i Svalbard-politikken er å opprettholde norske samfunn på øygruppen.

– Dette målet er oppnådd gjennom familiesamfunnet i Longyearbyen, mener regjeringen som poengterer at det er tre næringer som understøtter dette målet: Kulldrift, reiseliv pluss forskning og utdanning.

Regjeringen er også opptatt av å satse på ny og mer variert virksomhet i Longyearbyen. Her tenker politikerne spesielt på hvordan aktiviteten ved universitetet på Svalbard kan økes og hvordan øygruppen kan videreutvikles som plattform for forskning og utdanning. I tillegg pekes det på reiselivet og romrelatert virksomhet.

Kan kombinere

Regjeringen mener det er mulig å kombinere vern av den særegne villmarksnaturen på Svalbard samtidig som turisme og annen ferdsel tillates. Utfordringen framover vil være å ta riktig grep for å styre ferdselen.

Ett av grepene er å skaffe seg økt kunnskap om hvordan ferdselen påvirker miljøet på Svalbard. Det skal skje ved å kartlegge og overvåke miljøpåvirkningen. 65 prosent av Svalbards landområder er i dag fredet.

Svalbard har blitt et nøkkelområde for innhenting av kunnskap og hva som skjer når temperaturen i Arktis stiger, og hvordan dette kan påvirke klimaet andre steder på jorden.

Norsk ledelse

Den økte forskningsaktiviteten gjør det nødvendig å styrke faglig ledelse og nærvær fra norsk side. Siden forskningen også har blitt mer internasjonalisert trengs det norsk koordinering. Regjeringen legger opp til at Norges forskningsråd får et særskilt ansvar her. På den måten vil infrastrukturen som er bygd opp kunne utnyttes enda bedre enn i dag, både av norske og utenlandske forskere og studenter.

Regjeringen mener at klimaendringene vil skape nye utfordringer og muligheter på Svalbard i tiden framover. Det gjelder både i form av miljøpåvirkning og i form av en forventet aktivitetsøkning i nord.

Redningsbase

Etter hvert som Polhavet blir stadig varmere og mer isfritt vil fiskeriaktivitetene forflytte seg nordover. Regjeringen ser for seg at det den internasjonale skipstrafikken velger seg nye ruter.

– Longyearbyen må derfor påregnes å få økt betydning som base for rednings- og forurensingsberedskap for de nordlige havområder, heter det i utkastet til stortingsmelding om Svalbard.

Regjeringen varsler også at det må tas høyde for at Longyearbyen kan få økt betydning for andre maritime tjenester. (ANB)

Annonse

Flere saker

Annonse