Morten Hansen

morten.hansen@lomedia.no

Ingvar Botnen har akkurat avsluttet en totimersøkt som telefonvakt, da regjeringen legger fram tiltakene som skal få NAV på fote. Han er ikke imponert.

– Jeg er skuffet over at de ikke gjør mer. Jeg opplever dette som en bemannings- og kompetansekrise. Jeg har vondt for å se hvordan de problemene, som er akutte, kan bli løst gjennom de forslagene som kommer fra Regjeringen, sier Botnen.

Han hadde forventet at NAV ville bli tilgodesett med enda flere hender.

– Det er et paradoks at man i en tid med økt arbeidsledighet er så påholden med å styrke NAV, sier Botnen.

Reformstøtte.

Han mener det ikke burde være noe problem å få NAV-reformen gjennomført på en bedre måte.

– Det er ikke rakettvitenskap som skal til. De fleste ansatte er enige i målet. Vi har en måloppfatning. Som voksne mennesker kan vi gå mot det målet, sier Botnen, som ramser opp fire ting som må på plass for å få det til:

Bemanning som kan løse arbeidsoppgavene som de er nå. Omorganisering av forvaltning trygd. Et organisert og ryddig opplæringstilbud til de ansatte. Og å la reformen gro nedenfra og opp.

– Reformen har stor støtte blant de ansatte. Hadde vi fått muligheten kunne vi gjennomført den på egen hånd. Men vi trenger ressurser og kompetanse. I tillegg må vi få vekk papirmølla og forvirringen som har oppstått etter at forvaltning trygd ble opprettet, sier Botnen.

Utmelding.

Han påpeker at de ansatte lenge har meldt fra om problemer og bekymringer, uten å bli hørt.

– Det er som det ligger et lag med lydisolasjon – et lag med Glava – et sted, som gjør at de ansattes tilbakemeldinger ikke blir hørt. Hvor dette laget ligger vet jeg ikke. Resultatet er at vi melder oss ut, at vi ikke gir flere tilbakemeldinger. Vi gjør som vi blir bedt om, og lar ting bli oppdaget når de blir oppdaget, sier Botnen.