KJELL WERNER

– Matbehovet er fullstendig glemt i klimadebatten. Befolkningsøkning og bekjemping av sult vil føre til økte klimagassutslipp. Transportsektoren og industrien må ta den klimaregningen, sier Lars Peder Brekk til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

På Sp-landsmøtet i Ålesund vil han derfor rette et advarende pekefinger mot egen regjering, miljøbevegelsen og alle de norske partiene.

Matmangel

Landbruksministeren, som også er nestleder i Senterpartiet, peker på at det kommer til å bli ni milliarder mennesker på kloden om 40 år.

– Dermed må vi doble verdens matproduksjon, og det vil naturlig nok føre til en betydelig økning i klimagassutslippene. Vi må ikke tro at klimakrisen kan løses teknologisk og ved å kjøpe klimakvoter i andre land. Vi kan ikke handle oss ut av klimakrisen, sier han med et forsiktig hint til statsminister Jens Stoltenberg.

– Sulten kjenner ingen klimapolitikk. Det meste av klimagasskuttene må tas av andre enn de som produserer maten. Alle land må få mulighet til å produsere sin egen mat, sier Brekk.

Nye planter

Han skynder seg med å legge til at landbruket også må ta sin del av ansvaret i form av mer klimavennlig produksjon.

– Vi må produsere mat på alle ledige arealer, både globalt og nasjonalt. Økt temperatur fører til at vi må foredle fram mer tilpasningsdyktige plantesorter. Det handler om jordvern. Og så må vi satse på landbruk og matproduksjon som en del av vårt bistandsarbeid, sier han – med adresse til miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.

Brekk mener alle land må få mulighet til å produsere mat til egen befolkning. Dermed blir det full kamp om jordressursene.

Klar kritikk

– I den norske klimadebatten blir spørsmålet om matsikkerhet neglisjert eller ignorert. Vi får ingen løsning på klimakrisen uten at vi gjør noe med matproduksjonen. Det er ingen politiske partier i Norge som har tatt denne diskusjonen alvorlig. Selv miljøvernminister Erik Solheim må skjerpe seg. Det samme gjelder miljøorganisasjonene, sier Brekk.

Han mener det vil være en fallitterklæring dersom man ikke klarer å få satt mataspektet på dagsorden under klimakonferansen i København senere i år.

– Problemet er at vi har så kort tid på oss. Det tar 10-15 år å foredle fram en ny plante. Allerede om 20 år må vi ha økt matproduksjonen med 50 prosent. Vi mangler en global tilpasningsstrategi. Matproblemet vil ramme u-landene verst, for det vil ikke være kommersielt å foredle deres plantemateriale, sier Brekk.

Fjerner skog

Han mener det er et paradoks at skog blir fjernet for å gi rom for økt matproduksjon mens Norge på den annen side gir milliarder i støtte for å ta vare på regnskog.

– Avskoging står for 20 prosent av de globale CO2-utslippene. Her må vi gå løs på årsaken og ikke symptomet, sier Brekk.

Samtidig ser han muligheter for at både landbruket og skogbruket i Norge kan levere miljøvennlige råvarer til klimavennlig biodrivstoff. (ANB)