Elin Sabine Hognestad har vært foreningsleder for NFF på Åna fengsel i 2 år. I mars ble hun gjenvalgt for en ny periode, men det vervet sier hun nå fra seg.

Vil påvirke.

Hognestad har et sterkt og varmt forhold til Åna.

– Ja, det blir rart å ta permisjon fra fengslet. Jeg kommer til å savne kollegene. I fjor var det knallhardt fagforeningsarbeid, men i den siste tida har jeg hatt barselpermisjon. Derfor tror jeg ikke overgangen til å bli NFF-leder i region sørvest blir så stor. Nå er jeg veldig klar for å drive fagforeningsarbeid på heltid, sier hun.

Hognestad forteller at hun liker muligheten til å påvirke arbeidssituasjonen. Fagforeningen på Åna har da også vært veldig aktiv den siste tida.

– Gjennom fagforeningsarbeid får jeg anledning til å hjelpe enkeltmedlemmer til å få en bedre arbeidshverdag, sier hun.

Læringsprosess.

Hognestad forteller at hun alltid har ytret standpunktene sine. Derfor veit NFF-medlemmene i region sørvest nå hva de får. Hun innser likevel at hun må legge vekk noen av sine egne tanker fordi hun skal representere noe mer enn bare seg sjøl.

– Jeg ser på dette vervet som en læringsprosess. Jeg hadde ikke stilt opp om jeg ikke trodde jeg kunne klare jobben, men går med stor ydmykhet til oppgaven, sier hun.

Hun skal nå jobbe tett på regiondirektør og assisterende regiondirektør i sørvest, to herremenn hun har diskutert med tidligere og ikke er spesielt redd for å bryne sine argumenter og meninger mot. Hennes innstilling er imidlertid at de skal få et godt samarbeid. Det samme håper hun å klare med de andre fagforeningene i regionen.

– Vi har jo de samme målene, nemlig at folk skal ha det greit, sier hun.

Ung og fersk.

Hun kjenner Åna fengsel, men ikke resten av regionen så godt. Likevel ønsker hun å være synlig for alle.

– Jeg skal ikke jobbe bare for folk på Åna og favorisere dette fengslet. Det håper jeg at folk skal skjønne. Her vil sikkert også resten av regionstyret veilede meg, sier hun.

Hognestad er valgt for kun ett år, det vil si til det ordinære representantskapet i regionen neste høst. På dette året får hun imidlertid med seg det sittende styret.

– Om ett år skal jeg ta stilling til om dette er noe jeg vil fortsette med. Hadde det vært snakk om en fireårsperiode nå, måtte jeg ha hatt lenger betenkningstid. Jeg er jo ung og relativt fersk i etaten. Men Åna har vært en god skole, og vi i foreningen der har hatt mange store, tunge saker.

Vi vant.

Den viktigste saken hun har jobbet med som foreningsleder på Åna er bemanningsspørsmål. Det endte til slutt opp med at de fikk til et stengningsvedtak fordi folk begynte å bli slitne og trivselen ble stadig dårligere.

– Vi bare skulle få det til. Det var slitsomt det halve året vi jobbet med saken, men jeg ble aldri lei. Og vi vant. Det var gildt og utrolig tilfredsstillende, sier hun og innrømmer samtidig at det nok var andre fagforeningssaker som i kampens hete måtte vike.

Støtte hjemmefra.

Det er framtidige lønnsforhandlinger som gjør henne mest nervøs for det nye vervet, men hun vet at det er mye kompetanse på dette feltet i styret. Hun skal dessuten ha en innkjøringsperiode sammen med Arnfinn Haaland før han slutter.

Elin Sabine Hognestad deler bolig med en fengselsbetjent i Stavanger fengsel. Han har gitt henne full støtte for at hun påtar seg dette vervet. Nå får hun regulert arbeidstid og slipper å gå turnus. Det er en klar fordel for en småbarnsmor. Hun har likevel klare ambisjoner om å reise ut på enhetene og vil ikke kun lukke seg inne på kontoret.

– Også dette er praktisk løselig, sier hun.