Odd Andreassen

Det viktigste er statens funksjoner i forbindelse med det nye akkumulasjonsmønster finanskapitalen har «konstruert». Et akkumulasjonssystem som vil «integrere » så store rom – både sosialt og geografisk – som mulig.

Det betyr at de politiske beslutningene innenfor økonomien treffes i stor utstrekning fra kapitalens – ikke enkeltkapitalistenes – interesser. Vi kan si at «kapitalen formbestemmer» beslutningene.

Hva skjer for eksempel i sammenheng med den såkalte «finanskrise» som kapitalens disposisjoner har brakt oss opp i.

Det ville være av stor betydning for vår forståelse av statens rolle dersom vi kunne analysere de statlige beslutninger ut fra en empirisk erkjennelse.

At man tar fra allmennhetens ressurser for å berike seg, er ikke noe nytt. Det nye er metodene. Det skulle være nok å vise til de ulike «redningspakker» som er konstruert – både her og i andre land. Det er blant annet i våre aviser – ikke minst i DN – reist tvil om dette vil bli brukt som regjeringene vil. Noe det trolig er grunn til.

Det verste tilfelle – hittil – er det amerikanske AIG som påsto det trengte 170 milliarder dollar i statlig støtte for å holde selskapet flytende. En rasende folkemening krever nå at disse pengene blir betalt tilbake. Etter at det ble klart hva selskapet brukte pengene til.

Et typisk eksempel på det nye akkumulasjonsmønster til finanskapitalen.

Det er ikke mulig å kalle staten for næringslivets villige «lakei»– men jeg undres om det ikke er på sin plass å spørre i hvor stor grad staten (regjeringen) er ukritisk åpen for de synspunkter som formidles inn i statssystemet – i dag først og fremst fra finanssystemet?

LO-Aktuelt nr. 6/2009