Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv.

Jeg forstår det slik at fysioterapeuten ikke er ansatt som intern bedriftshelsetjeneste, men at han kan ha formell kompetanse til dette. Han er med andre ord ikke underlagt bestemmelsene i arbeidsmiljøloven om bedriftshelsetjeneste. Der er det sentralt at bedriftshelsepersonalet skal være frie og uavhengige i arbeidsmiljøspørsmål. Når han er ansatt i stabsfunksjon i virksomheten vil han neppe ha en uavhengig stilling. Og det kan rett og slett være tilfeldig at han også er utdannet fysioterapeut.

Kravet i reglene fra Nav er altså i tråd med definisjonen av BHT i arbeidsmiljøloven. Byråkratisk eller ei.

Men virksomheten gjør jo det de skal gjøre, nemlig tilrettelegger for hver enkeltarbeidstaker. Det er en del av de sentrale elementene i lovverket vårt. Fungerer tilretteleggingen er dette i tillegg en vinn-vinn-situasjon. Arbeidsgiver skal primært søke løsninger innenfor egen virksomhet, men må sjøl vurdere å trekke inn ekstern ekspertråd om det trengs.

Hadde arbeidstakersiden på sin side opplev fysioterapeuten som bedriftens mann og ikke til å stole på, vil jeg tro at dere hadde stilt krav om at uhildet personell skulle gjøre vurderingene og fremme forslag til tiltak. Det har dere all mulig rett til etter bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 7-2 om AMUs oppgaver.

Fra 1. januar neste år vil vi etter all sannsynlighet få nytt regelverk om BHT. Antall bransjer som skal ha obligatorisk bedriftshelsetjeneste vil øke med det doble. Nå vil også typiske kvinneyrker som helsetjenester, servicarbeid og sosialt arbeid bli inkludert. I tillegg foreslås det en kvalitetssikring av BHT. Som det er nå kan en hver allmennpraktiserende lege ha litt BHT på si, samtidig som store kommersielle aktører selger inn hva det skal være av sunnhetstiltak under dekke av bedriftshelsetjeneste. Nye regler om BHT vil være en virkelig sunn reform.

LO-Aktuelt nr. 6/2009