Odd Arne Olafsen/LO Media

odd.arne.olafsen@lomedia.no

Hekseprosessene, som ble gjennomført over hele Europa, nådde også den norske utposten langt nord. Finnmark skiller seg vesentlig ut der 135 ble tiltalt og ført for retten. 91 av disse fikk sin dødsdom og ble brent på bålet. Det utgjør omkring en tredel av alle «skyldige» på landsbasis. Når man samtidig tar i betraktning at befolkningen i Finnmark på denne tiden utgjorde cirka 3 000 mennesker, eller en snau prosent av den samlede befolkningen, er det ingen tvil om at vårt nordligste fylke var utsatt for en svært intens trolldomsforfølgelse.

Bevisføringen fram til heksestatus var ganske spesiell. Den mest brukte var vannprøven – det vil si at den mistenkte ble avkledd og kastet i vannet med et tau bundet rundt hender og føtter. Sank vedkommende, var det tegn på uskyld. Hvis den tiltalte derimot fløt, var skylden bevist.

Å reise et minnesmerke over de mange som ble ofre for hekseprosessene i Norge, har det vært snakket om på flere hold. Gjennom omfattende planlegging og noen tilfeldigheter er det nå klart at et minnesmerke over hekseprosessene i Finnmark vil stå ferdig reist i Vardø i oktober i år.

– Det er flere år siden tanken om et slikt monument ble lansert. Vi i Statens vegvesen kom for alvor med i et samarbeid om monumentet for et par år siden, og etter det har det virkelig balla på seg. Det er blitt et ganske enestående samarbeid, sier delprosjektleder Hjalmar O. Steinnes, som lover ferdiggjøring til høsten.

– Byggingen har startet. Det opprinnelige budsjettet var på cirka 16 millioner kroner, men det ser ut til at vi lander på omkring 20 millioner, fastslår han. Finansieringen er et spleiselag mellom fire departement og lokale krefter. Minnesmerket blir stående som ett av mange ledd i prosjektet Nasjonale turistveger der kunstverk utgjør et vesentlig bidrag.

Samarbeidet om minnesmerket er ganske unikt. I tillegg til de ovennevnte er det den sveitsiske arkitekten Peter Zumthor som har lansert tanken om og tegnet minnesmerket. Han dro selv til Vardø for å finne inspirasjon både til plassering og utforming.

Minnesmerket vil bestå av to bygningskonstruksjoner. Den ene, en lang og smal konstruksjon i tre og tekstil, skal romme opplysninger om de 91 ofrene for hekseprosessen i Finnmark. Det andre bygget, som utføres i glass og stål, skal romme et kunstverk av den svært anerkjente og nå 97 år gamle franskamerikanske kunstneren Louise Bourgeois. Kunstverket lages i USA og blir til alt overmål gitt som gave fra kunstneren selv, og kostnadene gjelder kun selve produksjonen av verket.

Men hvem var heksene egentlig? Hadde de noe særtrekk som gjorde dem «fortjent» til en prosess som endte i «ild og bål»? Førsteamanuensis, dr. philos. Liv Helene Willumsen ved Universitetet i Tromsø har en doktorgrad i historie der hun behandler trolldomsprosessene i Finnmark sammenlignet med tilsvarende prosesser i Skottland. Hun sier dette om hekseprosessene:

– Det finnes ingen egentlige fellestrekk blant de dømte. Det slo blindt med både unge og gamle, men de fleste var kvinner. Det som kanskje kan sies å være felles var at det var farlig å være kvinne på 1600-tallet, sier hun til LO-Aktuelt.

Når minnesmerket reises akkurat i Vardø, er det fordi Finnmark peker seg spesielt ut på flere måter i hekseprosessene.

– Det som særmerker Finnmark er det store antallet dømte. Av 135 som ble anklaget for trolldom, ble 91 dømt og brent. To døde faktisk også av tortur før dommer kunne avsies. Sammenlignet med resten av landet var antallet dømte prosentvis det absolutt høyeste. Det som også særmerker prosessene i Finnmark er at så mange av de anklagede faktisk vedgikk trolldom. Under avhørene kom det fram navn på mange andre, og det medførte kraftige kjedeprosesser som trakk mange med i dragsuget. Når så mange valgte å tilstå trolldom, tror jeg det må henge sammen med flere ting. De ble oppbevart i eget rom på Vardøhus festning kalt Trollkvinnehullet. De ble utsatt for et veldig sterkt press og stor grad av tor- tur. Når så mange valgte å tilstå, til tross for at de dermed avsa sin egen dødsdom, må de ha sett på dommen som en befriende løsning, sier Willumsen.

Mot slutten av prosessene var det også noen samiske menn som ble dømt. I tillegg viser de mange rettsdokumentene at jenter helt ned i 8-12 årsalderen ble tiltalt for trolldom, men heldigvis uten å bli dømt.

– Det omfattende materialet fra hekseprosessene er uhyre interessant mentalhistorisk dokumentasjon. Som en utpost i Europa, der stort sett bare sorenskriveren var skrivefør, har tankegodset omkring trolldomskunst blitt overført muntlig folk imellom. Det gjør det fyldige materialet til en fascinerende beretning om vanlige mennesker som bekjente noe de umulig kunne ha begått, sier Willumsen.

Hun understreker samtidig at hekseprosessene ikke var initiert av presteskapet, men forankret i den gjeldende dansk-norske lovgivningen.

I Finnmark var 82 prosent av de som ble anklaget for trolldom kvinner, resten var menn. Det var bare kvinner som avla djevlepaktbekjennelse. I Skottland var 84 prosent av de trolldomsanklagede kvinner. Denne kvinnedominansen passer godt med generelle tall for Europa, der man jevnt over regner med at fra 75 til 85 prosent av de trolldomsanklagede var kvinner, med noe variasjon fra område til område. Så selv om det gikk absolutt verst ut over kvinnene, men var det faktisk også noen menn med i bildet.

Som et eksempel på en omfattende bekjennelse fra en trolldomstiltalt kan vi nevne Kirsten Sørensdatter, alder 40-50 år, opprinnelig dansk men gift og bosatt i Kiberg siden 1597. Hun ble angitt for å kunne trolldom av syv andre kvinner. Da hun ble ført for retten på Vardøhus 26. april 1621 og ble truet med vannprøven, tilsto hun følgende:

At hun 16 år gammel hadde lært trolldom av en gammel kvinne, at Djevelen kom til henne i en hunds skikkelse, at hun ga avkall på dåpen og inngikk pakt med Djevelen, at hun prøvde trolldomskunsten på sin egen kalv slik at den døde, at hun i skikkelse av en hund hadde deltatt på heksesamling, at hun hadde ønsket Henrik Meyer død. Han døde også. I tillegg tilsto hun å ha forårsaket storm og forlis, der mange druknet. Kirsten Sørensdatter ble dømt til ild og bål.

LO-Aktuelt nr. 6/2009