Anne-Grete Lossius

anne.grete@lomedia.no

John Leirvaag er forholdsvis godt fornøyd med forslaget til nytt handlingsprogram for LO, som skal vedtas på kongressen i mai. Men han synes det er litt tamt enkelte steder, og spesielt der det omhandler offentlig sektor.

– Det er litt defensivt når det gjelder privatisering og konkurranseutsetting, sier han.

New Public Management.

Forbundet har innsendt om lag 60 forslag til kongressen. Disse er nå behandlet av LO-sekretariatet. Noen av forslagene er tatt godt imot, andre har sekretariatet satt tommelen ned for. Men LO-kongressen avgjør.

NTL har lenge satt fokus på New Public Management-tankegangen, der hovedpoenget er å drive offentlige virksomheter som om de var private bedrifter.

Forbundet er bekymret over at denne formen for styring har fått fotfeste i offentlig sektor. Dette vil de at LO skal sette fokus på, og få reversert.

– Å bruke styringsmetoder fra privat sektor passer ikke til offentlig forvaltning. I private selskaper er poenget å levere et overskudd, mens det offentlig har som overordnet mål å levere gode tjenester, sier Leirvaag.

Sekretariatet er enige. I forslaget til nytt handlingsprogram skriver de: ”New Public Management er uegnet i offentlig forvaltning.”

Virksomhetsregnskap.

Leirvaag forteller at forbundet også er godt fornøyd med høringsuttalelsen LO har skrevet om utprøving av periodiserte virksomhetsregnskap i staten. Her påpeker LO blant annet at internasjonal og norsk forskning på bruk av regnskapssystemet gir uttrykk for store betenkeligheter. Regnskapene blir langt mer kompliserte, og baserte på skjønnsmessige vurderinger.

LO skriver blant annet at sammenheng mellom budsjett og regnskap blir mer uklar, at prinsippene bidrar til å overføre myndighet fra folkevalgte organer til administrasjon og byråkrati, og at tillitsvalgtes posisjon svekkes.

Feilslått sykehuspolitikk.

Leirvaag tror at sykehusreformen kan bli gjenstand for stor debatt på kongressen. Han forteller at foretaksformen, som sykehusene i dag blir styrt etter, ikke fungerer.

– Vi må få sykehusene tilbake til forvaltningen, og mer direkte politisk styring, sier han.

LO-sekretariatet har langt på vei imøtekommet NTL.

Noen av forbundets viktigste kampsaker - lik lønn for arbeid av lik verdi, og at kvinner skal verdsettes på lik linje med menn, er blitt godt ivaretatt i forslaget til program.

LO-sekretariatet skriver blant annet: LO mener økte rammer for oppgjørene i offentlig sektor kan brukes til å gi kvinnerike grupper som har blitt hengene etter i lønnsutviklingen, noe større tillegg. Arbeidsgiverne må også bidra positivt til likelønn (…).”

Nei til prøveboring.

Oljeboring i nord blir kanskje den saken som vil skape mest debatt på LO-kongressen. Her står sterke forbund mot hverandre.

Leif Kjetil Tviberg fra Sentralforvaltningen holdt et engasjerende innlegg om miljø- og klimatrusselen da landsstyret debatterte de innkomne forslagene fra organisasjonsleddene. Han ønsket ikke å si nei til all oljeboring i nord, men poengterte at det var viktig å verne områder som er spesielt sårbare.

Han ville ha forsamlingen med seg på å si nei til prøveboring i Lofoten og Vesterålen, og framla følgende forslag til LOs handlingsprogram: ”Der sameksistens mellom fiskerinæringen og petroleumsnæringen ikke er mulig, må det opprettes petroleumsfrie fiskerisoner. Prøveboring utenfor Lofoten og Vesterålen må avvises på grunn av fiskeressursene i området.”

Klimaforurensing.

Mange tok ordet til samme sak. Blant dem forbundssekretær Ingerid Marie Utvik. Hun påpekte at fagfolk snakker om forørkning, oversvømmelser og matmangel på grunn av klimaforurensing.

– Å starte med mer oljeboring i nord er ikke den rette måten å gå fram på, fastslo hun.

Ann-Margreth Adler-Nilsen fra NAV framholdt at LO må ha en mening med hva som skal skje i nord.

– Skal LO ha troverdighet må de satse på arbeidsplasser som ikke skader miljøet, presiserte hun.

Landsstyret vedtok enstemmig forslaget fra Tviberg. Medhold fra LO-sekretariatet fikk de derimot ikke. De vente tommelen ned. Nå må den verbale kampen tas på kongressen.

Fem års utsettelse.

Flere av NTLs organisasjonsledd har engasjert seg i debatten om oljeboring. Deriblant NTL i Kirkens Nødhjelp.

– Alvoret i klimatrusselen representerer en utfordring for norsk olje- og gassvirksomhet som det politiske Norge ikke har tatt helt inn over seg, framholder Pio Ding og Sindre Stranden Tollefsen, leder og kasserer i NTL-avdelingen.

De sier at det er bra og viktig at Norge jobber for en ambisiøs klimaavtale internasjonalt. Men mener arbeidet mister sin kraft om ikke Norge er villige til å redusere sine egne klimaskadelige utslipp.

De ønsker fem års utsettelse på tildeling av nye leteområder på norsk sokkel. Disse årene bør blant annet brukes til en prinsipiell debatt om olje- og gassvirksomhetens plass i norsk næringspolitikk i lys av klimakrisen, framholder Ding og Tollefsen.

Pensjonspoeng til studenter.

De unge i landsstyret kjempet for at forbundet skulle sette studentenes kår høyere på dagsordenen. Og de fikk medhold i flere saker.

Student og korttidssekretær i NTL, Ole André Gjerde, ville ha landsstyret med seg på å foreslå at studenter også må få pensjonspoeng.

– Studentene opplever at de får nedgang i pensjonsopptjeningen. Det må være rimelig at studentene, i likhet med andre grupper, får pensjonspoeng, framholdt han. Gjerde poengterte at langtidsutdannede også må få mulighet til en verdig alderdom, og framholdt at kvinner i offentlig sektor med høyere utdanning blir den største taperen.

Landsstyret var enig. LOs sekretariat, derimot, sa nei.

Finansiering av EVU.

John Leirvaag forteller at forbundet er opptatt av studentenes og de unges kår. Samtidig ønsker NTL å få satt etter- og videreutdanningsreformen (EVU) på dagsordenen. Reformen mangler noe vesentlig. Økonomisk støtte til dem som ønsker slik utdanning.

– Skal EVU-reformen være reell for alle, må det økonomisk støtte til. Før dette er på plass, vil familiens økonomi avgjøre, sier Leirvaag.

Sekretariatet har foreslått at LO skal jobbe for et finansieringssystem der både arbeidsgiver og staten skal bidra.

Studentobservatør Pia Strand kom med sin hjertesak: Å gi studentene mulighet til å studere på heltid.

– Mange studenter har ikke råd til ferie. De må jobbe. Vi blir også utbrente. LO må gå inn for å gi studentene like kår som ellers i arbeidslivet. Studiestøtten må settes til to ganger grunnbeløpet i folketrygden, 140 000 kroner, foreslo hun.

Også hun fikk medhold av landsstyret. Men LO-sekretariatet, de sa nei.