Eline Lønnå/LO-Aktuelt.no

I Likestillings- og diskrimineringsombudets nye samfunnsregnskap som ble lansert i dag går det tydelig fram at det er en lang vei å gå for full likestilling – også i arbeidslivet.

Korrigert for deltid tjente kvinner i privat sektor 5400 kroner mindre i måneden enn menn i 2006, en økning på 300 kroner fra året før. Tilsvarende tjener kvinner i offentlig sektor 3850 kroner mindre enn menn, en forskjell som har holdt seg relativt konstant. Det er fortsatt slik at i yrker der kvinner er overrepresentert er lønna lavere enn ditto for menn.

Mye arbeidslivsklager

Ombud Beate Gangås sier at arbeidslivet dominerer i de klagesakene hennes kontor behandler, og at klagene gjelder alt fra likelønn og graviditet til stillingsannonser som diskriminerer på grunnlag av alder, språkkunnskaper eller funksjonshemming.

– Vi kan ikke ta det for gitt at likestillingen går sakte framover. Utviklingen kan også gå tilbake dersom man mister initiativet, sier Gangås i en kommentar til lønnsutviklingen.

Holdes utenfor

Nøkkelen til endring i samfunnet ligger i arbeidsmarkedet, mener Gangås. Derfor er ombudet bekymret for at lite har skjedd for å inkludere mennesker med nedsatt funksjonsevne trass i IA-avtalen.

– Vi trenger nye virkemidler, og mer kunnskap om strukturelle problemer. Det er ikke gitt at problemet er at arbeidsgivere ikke ønsker å ansette folk med nedsatt funksjonsevne, sier Gangås.

Årlig måling

Samfunnsregnskapet skal etter planen bli en årlig måling av status for Likestillings-Norge. I årets utgave går det blant annet fram at bare 50 prosent av personene mellom 16 og 66 år med nedsatt funksjonsevne er i arbeid, at førstegenerasjons innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn er overrepresentert i serviceyrker med lav status og lav lønn og at andelen som jobber ufrivillig deltid har økt fra 2005 til 2006.

Røde tall

– De stereotype måtene folk innretter livene sine på må endres, sier Gangås. Hun mener det nye samfunnsregnskapet får fram de røde tallene for likestilling, og at det fortsatt betydelige utfordringer å ta tak i.

Beate Gangås sier at tilgang til arbeid er en vesentlig forutsetning for likestilling mellom kjønnene og for å gi nye grupper i samfunnet like muligheter.

Tiltak

– Beate Gangås foreslår en rekke konkrete tiltak for et mer likestilt arbeidsliv:

– Lovfestet rett til heltid.

– Full barnehagedekning må snarest innfris.

– Tredelt foreldrepermisjon, fire måneder øremerket hver av foreldrene og fire måneder de fritt kan fordele.

– Gi far rett til fedrekvote uavhengig av mors yrkesaktivitet.

– Heve taket for lønnskompensasjon ved foreldrepermisjon fra 6 til 8 G.

– Forbud om å spørre om graviditet og familieplanlegging under jobbintervju.

– Kontantstøtten må avvikles, den er en bremsekloss for likestilling.

– Ny forskrift til arbeidsmiljøloven slik at rekrutteringsfirmaer som står bak aldersdiskriminerende stillingsannonser kan holdes ansvarlig.

– For å oppnå likelønn må arbeidsvurderingssystemer som bedriftene kan bruke for å sikre likelønn gjøres gratis og lett tilgjengelige.

– Bedrifter bør etablere en ordning med livsfasesamtaler med sine ansatte, med særlig fokus på mannlige ansatte. Målet er å finne en god balanse mellom jobben og omsorgsforpliktelsene hjemme.

– Arbeid mot diskriminering og trakassering på grunn av kjønn, etnisitet, funksjonshemming, seksuell orientering, alder eller religion må bli en del av virksomhetens ordinære HMS-arbeid.

– Unntakene for tros- og livssynssamfunn i arbeidsmiljøloven og likestillingsloven må fjernes.

– Ordningen med yrkesskadeerstatning må revideres for bedre å ivareta kvinnetypiske yrkesskader.

Kommuner gjør det dårlig

Likestillings- og diskrimineringsombudet har utarbeidet en metode for å sammenlikne likestillingsnivået i ulike sektorer. På en skala opp til 10 er det kommunene og næringslivet som kommer dårligst ut, med 5 som resultat. Det trekker kraftig ned at mens omtrent 70 prosent av de som jobber i kommunene er kvinner, er bare 30 prosent av høyere lederne kvinner. Heller ikke på ordførersiden står det så bra til, bare 17 prosent er kvinner.

Den etniske likestillingen har også langt fram, under en prosent av kommunestyrerepresentantene har ikke-vestlig bakgrunn. Også ungdom er underrepresentert. Ombudet foreslår at valglister ikke skal kunne godkjennes med mindre begge kjønn er representert med 50 prosent, slik det er grunnlovsfestet i Frankrike.

Styreledere

Næringslivet får samme lave resultat som kommunene, noe som blant annet skyldes at bare tre prosent av styrelederne i almenaksjeselskap er kvinner, og bare 19 prosent av topplederne i privat sektor er kvinner.

Beate Gangås foreslår å utvide loven om kjønnsrepresentasjon i styrene til almenaksjeselskaper til også å omfatte andre store selskaper i Norge.

Likestillingstopper og -bunner

I samfunnsregnskapet utroper Likestillings- og diskrimineringsombudet en rekke topper og bunner i likestillingsarbeidet. Tromsø kommune får skryt som Norges mest likestilte kommune og Posten Norge for full likestilling i toppledelsen og prosjektet. Regjeringen får ris for ikke å ha inkorporert FNs kvinnekonvensjon i menneskerettsloven slik de lovte i Soria Moria, og Forskningsrådet får på pukkelen for å «framstå som en dinosaur i likestillingsarbeidet, 70 prosent av alle forskningsmidlene går til menn».

Stortinget: 36 prosent kvinner, 64 prosent menn.