– Det aller mest gledelige er at vi har fått en endelig avklaring for fortsatt kulldrift, noe som har vært det aller viktigste saken for oss. Hvis regjeringen hadde kommet med motsatt konklusjon, ville det være å rasere et velfungerende samfunn, sier lokalstyreleder Kjell Mork til NTB.

Reserverer områder

I stortingsmeldingen om Svalbard går regjeringen inn for fortsatt kulldrift, men understreker at det må skje innenfor stramme miljømessige rammer.

I meldingen går regjeringen også inn for å reservere store områder på Øst-Svalbard til forskning som «referanseområder for klima og miljøforskning». I tillegg til kulldrift skal forskning, utdanning og reiseliv være hovedpilarene for Svalbard.

– Det viktigste i meldingen er at regjeringen ønsker å holde en stø kurs i svalbardpolitikken og at mye av det positive som skjer i Longyearbyen og Ny-Ålesund, skal videreføres og forsterkes, sier justisminister Knut Storberget (A) til Svalbardposten. Avisen har på forhånd fått innsyn i meldingen.

– Positivt

Basert på opplysningene i Svalbardposten, er også administrerende direktør Bjørn Arnestad fornøyd med signalene for framtiden.

– Regjeringen setter to hovedforutsetninger for kulldriften. Den skal være bedriftsøkonomisk lønnsom. Som hjørnesteinsbedrift skal vi gi et vesentlig bidrag til at samfunnet i Longyearbyen opprettholdes. Vi er fornøyd med de to signalene, sier Arnestad.

De siste ni årene har Store Norske Spitsbergen Kulkompani driftet en rik og god kullforekomst i Svea Nord. I løpet av året vil Stortinget måtte ta stilling til å åpne for drift i nye nærliggende forekomster i Lunkefjell og Ispallen.

– Du finner ikke slike forekomster som i Svea Nord. Det blir større utfordringer driftsmessig og investeringsmessig. Men under forutsetning av en fornuftig kullpris, ser dette relativt bra ut. Det er selvsagt utfordringer hele veien, men totalt sett er vi fornøyd med signalene i stortingsmeldingen, sier Arnestad.

Ikke livsløp

I meldingen klargjør også justisminister Knut Storberget at det ikke vil bli satt noe tak på hvor mange innbyggere det skal være i Longyearbyen, men også at det ikke skal være et livsløpssamfunn. Innbyggere i Longyearbyen som blir pleietrengende må også i framtiden reise ned til fastlandet.

– Dette er innbyggerne innforstått med. Det er en del av samfunnskontrakten ved å bo i Longyearbyen med et helt annet skattenivå enn på fastlandet. En del av prisen er at det ikke blir bygd ut eldreomsorg, sier lokalstyreleder Kjell Mork.

Han sier seg også fornøyd med prosessen fram mot fredagens stortingsmelding - en prosess der lokalstyret og folk i Longyearbyen er tatt med på råd. Han er spesielt fornøyd med signalene om at det skal settes ned en arbeidsgruppe som skal avklare den framtidige energiforsyningen i Longyearbyen som nå er avhengig av Norges eneste kullkraftverk. (ANB-NTB)