Menn favoriseres ved yrkesskade
Skadeforsikringen favoriserer skader hos menn og at ordningen dermed er kjønnsskjev og diskriminerende. Menn får uførepensjon, mens kvinner får uføreytelser.
Dette kommer fram i en uttalelse fra LO til myndighetene i forbindelse med forslag til ny arbeidsskadeforsikring. I uttalelsen understreker LO behovet for at også belastningslidelser innføres i ordningen med yrkesskade. Dette er i tråd med handlingsprogrammet for inneværende kongressperiode. LO krever også at regelverket i Folketrygden og yrkesskadeloven skal samordnes og at vedtak som fattes av trygdemyndighetene skal være bindene for forsikringsselskapene.
Menn favoriseres
LO påpeker at nåværende bestemmelser om yrkesskade favoriserer mannsdominerte skader og at bestemmelsene rammer ulikt kvinner og menn og dermed er diskriminerende. Påstanden dokumenteres med statistikk, som viser at langt flere kvinner enn menn mottar ordinære uføreytelser, mens menn i all hovedsak får tildelt uførepensjon med de særfordeler som utløses når skaden godkjennes som yrkesskade eller sykdom.
Nær 10 000 yrkesskadde
Det er nær 10 000 uførepensjonister i Norge i 2006, med en uførhet som følge av yrkesskade. Under 30 prosent av disse var kvinner. Til sammenlikning var det 328 000 personer som mottok uføreytelser samme år. Av disse var nesten 60 prosent kvinner. Den kjønnsskjeve virkningen av yrkesskadeordningen kan dels forklares i ulike yrkesvalg mellom kvinner og menn. Menns sysselsetting er tradisjonelt fordelt over flere næringer, mens kvinnene er konsentrert om enkelte store næringer eller sektorer som helse og omsorg, renhold, service, hotell og restaurant.
Kjønn forklarer ikke alt
LO påpeker derfor overfor Arbeids- og inkluderingsdepartementet at det er galt å fremstille den kjønnsskjeve effekten av dagens bestemmelser ene og alene med forskjeller i kvinner og menns yrkesvalg. Hovedårsaken til forskjellene ligger i utformingen av regelverket. Belastningslidelser som har utviklet seg over tid, slik som sykdommer i muskel- og skjelettsystemet, faller i det alt vesentlige utenfor definisjonen av yrkesskade eller yrkessykdom. Ved at denne form for lidelser bare kan godkjennes som yrkessykdom vil eksempelvis hjelpepleiere, hvor kvinner utgjør den største gruppa, diskrimineres i forhold til lovens ytelser.
Industrielle belastninger
Belastning eller disponering over tid kan også utløse skade og oppstår ofte innenfor maskinell og industribasert virksomhet. Når det gjelder disse områdene er loven utformet på en slik måte at industrielle belastninger, som etter langvarig bruk av vibrerende verktøy og maskiner, langvarig kjemisk eksponering eller skadelige stoffer, Er definert som yrkesskade.
