JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Skjerper tonen om EØS-bidrag

Tonen skjerpes foran forhandlingsinnspurten om et nytt norsk EØS-bidrag. Jonas Gahr Støre kaller EUs milliardkrav for «uanstendige og ublu».

Den forrige avtalen om Norges bidrag til sosial og økonomisk utvikling i de vanskeligst stilte EU-landene utløp 30. april. Forhandlingene har pågått i måneder, uten at enighet er oppnådd. Fredag møtes partene igjen, men det er liten tro på et umiddelbart gjennombrudd.

– Vi vil forsøke å få dette kjapt unna, det har vi ønsket hele veien. Men det skjer nok ikke på dette møtet, sier EU-kommisjonens forhandlingsleder Alan Seatter til NTB.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) advarte torsdag EU mot å stille det han kaller uanstendige og ublu pengekrav i forhandlingene om Norges medlemskapsavgift i EØS.

I Stortinget trakk han fram disse forhandlingene som det eneste som truer EØS-avtalens framtid.

– Det kan ikke være slik at himmelen er målet hver gang vi skal forhandle om finansieringsordningene i EØS. Forhandlingene er i sluttfasen, og jeg vil gi det tydelige signal at uanstendige og ublu krav har en grense, sa utenriksministeren.

– Norge vil øke

Seatter smiler da NTB konfronterer ham med Støres uttalelse.

– Vi er ikke skyhøye i våre krav, sier han, og understreker at partene tross alt har nærmet seg hverandre.

– Jeg vil ikke si vi er nær, men nærmere. Jeg tror også Norge nå er villig til en økning. Dette er en god ordning både for EU og Norge, sier Seatter.

EFTA/EØS-landene betaler i dag rundt 2 milliarder kroner årlig for fri tilgang til EUs indre marked. Nesten hele beløpet faller på Norge.

EU-kommisjonen krevde ved forhandlingsstarten om en ny, femårig avtale en økning i bidraget på nesten 70 prosent, mens Norge sto fast på dagens nivå.

– Forhandlingene er absolutt ikke i ferd med å bryte sammen, men det er viktig å være tydelig overfor EU. Det er grenser for hva Norge kan akseptere. Vi krever objektive kriterier til grunn for kravet som stilles, ikke bare tenk på et tall, sier Støre til NTB.

– Spania og Hellas

Støre håper avtalen er klar før ministermøtet i EØS 19. mai. Det gjør også Seatter.

– Men jeg vet ikke om vi blir ferdige til den tid, sier han.

Det er også uenighet om hvilke land som skal motta norske midler. Regjeringen mener Spania og Hellas har hatt en sosial og økonomisk utvikling som stiller dem i en helt annen klasse enn de langt dårligere stilte medlemmene fra Øst- og Sentral-Europa.

Seatter sier det er vanskelig for EU å ta de to landene ut av avtalen, ettersom den bygger på EUs egen fordelingsmodell. - Vi kommer ikke til å forandre vårt system på grunn av forhandlinger med et ikke-medlemsland, sier Seatter, men han har tro på et kompromiss.

– Tjent med EØS

Debatten om EØS og forholdet til EU har fått ny aktualitet etter valget på Island, som trolig vil søke medlemskap om ikke lenge.

Støre tror ikke EØS-avtalens substans vil bli utfordret av dette, men ser behovet for justeringer i de organene som skal håndheve avtaleverket. Støre vil gi Stortinget en grundigere redegjørelse om dette til høsten.

– Både EU og Norge er tjent med EØS-avtalen. I Stortinget er det bred støtte til å føre videre den mest omfattende internasjonale avtale Norge noen gang har inngått. Vissheten om at norske bedrifter hver dag kan konkurrere på lik linje med resten av Europa, betyr enormt mye for norske arbeidsplasser, sier Støre.

Seatter understreker at Island vil være EØS-medlem så lenge eventuelle EU-forhandlinger varer.

– Og EØS er uansett basisen for vårt forhold til Norge, sier han. (ANB-NTB)

Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) består av EU-landene og tre av de fire medlemslandene i Det europeiske frihandelsforbund (EFTA): Norge, Island og Liechtenstein. Det siste EFTA-landet, Sveits, har valgt å stå utenfor og isteden inngå en frihandelsavtale med EU.

Avtalen sikrer Norge deltakelse i EUs indre marked med de fire friheter - fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer. Den innebærer også et omfattende samarbeid på områder som utdanning, miljø, forbrukerspørsmål og forskning.

EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994. (Kilde: NTB, den norske EU-delegasjonen)

Annonse

Flere saker

Annonse

Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) består av EU-landene og tre av de fire medlemslandene i Det europeiske frihandelsforbund (EFTA): Norge, Island og Liechtenstein. Det siste EFTA-landet, Sveits, har valgt å stå utenfor og isteden inngå en frihandelsavtale med EU.

Avtalen sikrer Norge deltakelse i EUs indre marked med de fire friheter - fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer. Den innebærer også et omfattende samarbeid på områder som utdanning, miljø, forbrukerspørsmål og forskning.

EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994. (Kilde: NTB, den norske EU-delegasjonen)