Berit Morland/ Magasinett.org

Det er ingen uenighet på Landsmøtet om å fortsette å kjempe mot sosial dumping. Men Helge Larsen pekte på et grunnleggende spørsmål:

- Vi må bli enige om hva som faktisk ER sosial dumping. Å få til det er faktisk et stort problem. Det går mange folk på nettolønnsordninger rundt omkring, med betaling for mat og bolig innregna i lønna. Det er for dårlig.

Larsen fortalte at Karmsund Maritime nå vil opprette et eget selskap som skal rekruttere og ansette folk til å jobbe på verftet. Det samme har Rosenberg Verft gjort.

- Vårt svar har vært å stille betingelser: firmaet må være registrert i Norge, de må ha tariffavtale og godta at folk melder seg inn i Fellesforbundet. Hvis vi ikke vil ha noe med dette å gjøre, må vi sette ned foten, og da har vi makta, sa Larsen.

På dårligere vilkår?

Eldar Myhre fulgte opp med eksempel fra Rosenberg.

- Vi og bedriften var enige om tariffavtale, lønn som på noen områder er bedre enn vår tariff, for dette datterselskapet, og det ble sendt over til NHO. Men der hadde de god tid. Nå har jeg fått høre at ikke noe er skjedd, bortsett fra at NHO anser selskapet på Rosenberg som et rent utleiefirma og vil ha en egen tariffavtale for ”service”-bedrifter. Den skal selvfølgelig være dårligere enn våre avtaler, sa Myhre, og ba om årvåkenhet og fortsatt kamp mot triks og lureri.

Stolt av forbundet

- Jeg er stolt over å arbeide i arbeidsmarkedsbedriften Giax. Der har vi mange utenlandske arbeidere, og de tjener selvsagt det samme som andre i bedriften, sa Anton Enger fra Midt-Gudbrandsdal Fagforening. Han roste Fellesforbundet for kraftfull innsats mot sosial dumping.

- Den kampen må vi ikke tape, for da blir det mange, mange mennesker som havner under fattigdomsgrensen. Sosial dumping er noe f-skap, og vi må alle dra hjem hver til vårt og kjempe det vi klarer imot den, sa Enger.

Kampanjer

- Jeg vil at Fellesforbundet skal satse på flere kampanjer i massemedia, som opplyser om hva sosial dumping innebærer. Vi i salen vet at det ikke er mulig å leve med familie på 50 kroner timen. Ola og Kari Nordmann vet ikke det. Eller de bryr seg ikke om det. For det gjelder ikke dem, kun polakken som jobber på nabohuset, sa David Andersen fra Nordmøre Fagforening.

Mot internasjonal dumping

Niels Killi fra Oslo Grafiske la en ny synsvinkel inn i debatten.

- Det sies mye om utlendinger som kommer hit og jobber på dårlige vilkår, men lite om de bedriftene som flagger ut til land der folk har det enda dårligere. I Allertrykk har vi samarbeidet med grunnplanet i trykkerier utenlands i mange år, og prøvd å være drahjelp for at de organiserer seg og slåss for faglige rettigheter.

Killi oppfordret landsmøtet til å støtte avdelingens forslag om dette, og å støtte en tillitsvalgt på Egmont, i Danmark, Thomas Sørensen, som nå er sagt opp på grunn av sitt faglige arbeid.

Effektive sanksjoner

- Vi har en mengde useriøse aktører innafor vårt område sa Randi Stenseth fra Oslo/Akershus Hotell- og restaurantarbeiderforening.

- For å komme det til livs, må vi ha effektive og sterke sanksjoner. Politikerne må presses til å inndra skjenkebevillingene til disse aktørene. Det er det eneste språket de forstår. Det vil også bli lettere å rekruttere til bransjen hvis det er ordna forhold.

Forslag mot tjenestedirektivet

Arve Bakke mente at tjenestedirektivet ikke ville hindre kampen mot sosial dumping hvis vi fikk på plass norske lover og regler før det ble en del av norsk lov.

Flere gikk mot ham på dette punktet.

Jonas Bals fra Oslo Bygningsarbeiderforening sa at det ikke stemmer at europeisk fagbevegelse gikk god for EUs nye tjenestedirektiv. Både fransk og belgisk fagbevegelse og sosialdemokratene går imot. Den lovteksten som ble vedtatt i annen runde, inneholder i realiteten bare kosmetiske endringer i forhold til den første lovteksten som det var voldsomme demonstrasjoner mot i Europa, sa Bals.

Også norske myndigheters offisielle forhandler innrømmer at den siste lovteksten kun inneholder ”konseptuelle endringer”, tilføyde han.

Det er ikke opp til verken norske myndigheter eller norsk fagbevegelse å tolke lovteksten. Det er EU-kommisjonen eller EFTA-domstolen som gjør det. Han gikk derfor inn for et veto mot tjenestedirektivet.

Veto?

Bals ble fulgt av flere. - Jeg mener at tjenestedirektivet ikke må vedtas, sa Roger Wangsbro fra Tromsø Bygningarbeiderforening.

- Det gir tjenesteytere rett til å yte tjenester i dette landet, og det må ikke legges begrensninger på disse ytelsene. Hvis noen mener våre bestemmelser mot sosial dumping er begrensninger, vil EU-domstolen ta avgjørelsen. Det er eksperter som mener at det ”nye” direktivet vil være like effektivt for arbeidsgiverne som det gamle. Derfor må regjeringa legge ned veto mot dette direktivet.

Kjetil Larsen fra Oslo Grafiske foreslo deretter å ta inn et nytt avsnitt i uttalelsen om sosial dumping, nemlig at regjeringa må nedlegge veto mot tjenestedirektivet.

Subsidiært

- LO har vedtatt at de vil ha en konsekvensutredning før de tar stilling til tjenestedirektivet, sa Atle Tranøy.

- Jeg er blant flere som tror at tjenestedirektive vil gjøre kampen mot sosial dumping vanskelig. Derfor vil jeg fremme et subsidiært forslag: Våre tiltak mot sosial dumping må inngå som en del av utredningen om tjenestedirektivet. Hvis det viser seg at tjenestedirektivet er til hinder for våre tiltak mot sosial dumping, vil Fellesforbundet stille krav om et norsk veto mot tjenestedirektivet.

Klokka seks var det ennå 58 talere igjen på lista.