Vibeke Liane

vibeke.liane@lomedia.no

LO-boss Roar Flåthen legger bredsiden til overfor statsminister Jens Stoltenberg. Det er LO-kongress og faglig-politisk debatt.

Statsministeren på sin side er stolt som en hane over de rød-grønnes leveringer til fagbevegelsen.

– Den største årsaken til ulikelønn er ufrivillig deltid. Ufrivillig deltid er skjult arbeidsledighet blant kvinner. Der har vi levert. Deltidsansatte er nå sikret retten til hele stillinger som lyses ut, sier Stoltenberg. Dagen før er finansministeren vært litt tydeligere i sine løfter.

– Vi vet at kvinner tjener 85 prosent av menns timelønn. Jeg mener vi trenger ekstraordinære tiltak.

Finansministeren understreket at en likelønnspott ikke bare kan komme utdanningsgruppene til gode, men også de lavlønte.

Vil ha likestillingshoff.

Turid Lilleheie er utålmodig, og vil komme fra ord til handling.

– Vi i LO har prioritert likelønn i flere tiår, uten at vi har kommet særlig av flekken. Statsministeren og finansministeren sitter på pengesekken i staten. De har arbeidsgiveransvaret, og kan sette inn penger for å utjevne forskjellene. Likestillingskommisjonen kalte det kvinnepott. Greit nok hva de kaller det, bare det skjer noe. Kristin Halvorsen er kanskje allerede likelønnsdronning, nå vil jeg se Stoltenberg og Flåthen som likestillingskonger, krever Lilleheie.

Fra noe til vesentlig.

FOs Inger Lisbeth Hegland er krass i sin omtale av LO-ledelsens forslag på likelønn.

– Hvorfor nøyer ledelsen seg med å si at økte rammer kan gå til noe større tillegg i offentlig sektor? Jeg assosierer ordet noe med litt. Bittelitt. Skal det gjøres et krafttak for å få til likelønn i lavtlønns- og i utdanningsgruppene, må vi gå til forhandlinger med mål om å få til så mye som mulig. Vi må kreve vesentlig større tillegg. Vi har det travelt, vi vil ha likelønn nå, sier Hegland med mild irritasjon.

Lang kamp – langt fra seier.

Det er ikke rart at LO-kvinnene er oppgitte over sendrektigheten. For tjue år siden holdt veteranen Esther Kostøl, som påtroppende 1. nestleder, sin legendariske innledning.

I talen ramset hun opp kampsakene:

– Norge har Europas mest kjønnsdelta arbeidsmarked.

– Kvinner lønnes lavere enn menn.

– Kvinneyrker er lavtlønnsyrker.

– Barnehagedekningen utgjør mindre enn en tredjedel av behovet.

– Hver tredje yrkesaktiv arbeider deltid, og 90 prosent av deltidsarbeidende er kvinner.

– Svangerskapspermisjonens lengde og andre permisjonsrettigheter dekker på langt nær behovet.

– Kvinner blir utsatt for yrkesskader, som ikke gir rett til yrkesskadeerstatning.

– Mye er oppnådd når det gjelder rammene for familiene. Men fremdeles er arbeidsmarkedet i Norge veldig kjønnsdelt. Jeg tror det er det største hinderet for likelønn, kommenterer Kostøl fra gjestebenken.

I det ferske historieverket om LOs 110-årige historie skriver forfatterne at likelønnsarbeidet handlet om jakten på de gode grepene. I mellomoppgjøret i 1995 ble det for første gang vedtatt retningslinjer for likelønn i oppgjøret.

– Det var bekreftelsen på at LO ikke lenger var noe gubbevelde. Men lønnsutjevningene vi har oppnådd i de sentrale oppgjørene er blitt utradert i de lokale oppgjørene. I oppgjør etter oppgjør. Skal vi få varig resultat må mennene være solidariske og tåle at kvinnene får mer i en periode, mener Kostøl.

Følelser, allianser og tydelighet.

– Formuler et budskap som er skarpt og konsist. Appeller til følelsene. Skap allianser. Og, få opinionen med dere, ellers vil dere bare vinne temporære seire, framhever Rolf Utgård. tidligere konserntillitsvalgt i Kværner.

Ugård er en gammel ringrev, og han gir gjerne råd. Utgård står solid plantet bakerst i salen. Han følger Kongressen med falkeblikk.

Utgård roser delegatene fra FO og NTL, for nettopp å være krystallklare i budskapet.

Han er nå bedrifts- og organsisasjonsrådgiver, og har vært djevelens advokat for forbund og tillitsvalgte som ønsker å skjerpe argumentasjonen sin.

– Lavtlønte, som hotell- og restaurantarbeiderne, får lett sympati. Men jeg tror det er vanskeligere for høyt utdannede å få gjennomslag for sine argumenter. Lang utdannelse er ikke alene et godt nok argument. Utdannelse er et argument, men ikke nok, sier Utgård.

Han mener for at eksempel krisen i barnevernet kan snus til en styrke i lønnskampen.

– De ansatte gjør en kjempeinnsats på et område som er viktig for samfunnet. Når barnevernet er i krise, viser det behov for flere ressurser. Argumentet om flere stillinger og høyere lønn, for å sikre seg de beste ansatte, er argumenter som folk vil forstå, fortsetter Utgård.

Likelønn i valgkampen.

Statsministeren briljerer fra talerstolen. Har kongressen i sin hule hånd. Punkt for punkt haker han fornøyd av punktene, hvor regjeringen har innfridd kravene fra LOs medlemmer. Men flere tiårs kamp for likelønn er resultatløs, også i denne valg-perioden.

Lilleheie lover likelønn skal bli tema i valgkampen.

– Lønnsforskjellene er et demokratisk problem. Hvis ikke likelønn blir prioritert i Soria-Moria-erklæringen etter valget blir det bråk. Jeg skal fortsette å være sinna kjærring så lenge kvinner tjener dårligere enn menn, lover Lilleheie.

– Men først skal vi få gjennomslag på LO-kongressen.

Og det fikk Lilleheie, og ordet «noe» ble strøket.