Ikke noe alternativ
Sjelden har noen tatt en LO-kongress så til de grader med storm som SV-leder Kristin Halvorsen gjorde. Det var tydelig at hun følte seg trygg og hjemme i den fullsatte kongressalen.
sym@lomedia.no
Og responsen var tilsvarende varm og inkluderende. I fagbevegelsen var mange skeptiske til en SV-leder som finansminister. I dag er det ingen tvil om at SV-lederen har gjort en solid jobb. Og ikke minst i offentlig sektor representerer hun en politikk som samsvarer godt med prioriteringene til FO, Fagforbundet og NTL. En rekke av vedtakene på kongressen flyttet også LO noe til venstre.
Også statsminister Jens Stoltenberg kom til sine egne. Representantene reiste seg og applauderte da han entret talerstolen og han fikk en tilsvarende hyllest da han gikk ned etter å ha presentert regjeringens fagligpolitiske regnskap. Her blir samtlige av LOs 58 krav til de politiske partiene besvart. Hovedkonklusjonen på kongressen var et tydelig bestått. Regjeringen har levert.
Mange har påpekt det unike ved at en regjering kommer til fagbevegelsen og avleverer et regnskap. For de mange utenlandske gjestene som fulgte seansen må det ha vært en nærmest uvirkelig opplevelse. Og det er langt fra sikkert at de vil få oppleve det igjen. Både Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg prøvde i sine innlegg på kongressen å advare mot en eventuell borgerlig regjering. Også LO-leder Roar Flåthen sa «tenk hvis» og minnet forsamlingen om forrige kongress. Den gangen sa daværende LO-leder Gerd-Liv Valla til kongressen at hun betraktet Bondevik-regjeringens forslag til ny arbeidsmiljølov som en avskjedssøknad. LO klarte å mobilisere og regjeringen ble kastet. En tilsvarende dugnad må til for å sikre at dagens regjering blir sittende.
Det blir trolig en større utfordring enn for fire år siden. Men, det er minst like viktig. Høyres landsmøte gjorde det overraskende klart at de ikke har motforestillinger mot å styre sammen med Fremskrittspartiet. En mørkeblå regjering med Siv som statsminister og Erna som finansminister, eller omvendt, kan på fi re år rasere den norske velferdsstaten og brutalisere arbeidslivet. Det vil også være fre år med små muligheter til å få gjennomført de vedtakene LO-kongressen har fattet.
