– Noen sier at det ikke er bevist at karbonfangst og - lagring (CCS) vil fungere. Vi er nødt til å bevise det, sa statsministeren under åpningen av regjeringens konferanse om CCS-teknologi i Bergen onsdag.

Han opplyste at regjeringen ønsker at en drøy milliard av Norges bidrag til EU de neste fem årene skal øremerkes til prosjekter knyttet til teknologien i EU-landene. Norge har selv et CCS-prosjekt på Mongstad, ofte omtalt som en norsk «månelanding», men onsdag trakk Stoltenberg fram EU som en hoveddrivkraft i utvikling og bruk av CCS.

Han sa det norske forslaget om å støtte de europeiske prosjektene er blitt godt mottatt, og at han regner med å få endelig tilbakemelding fra EU-hold i løpet av kort tid.

Del av løsningen

Både olje- og energiminister Terje Riis-Johansen, utenriksminister Jonas Gahr Støre og miljøminister Erik Solheim deltar på konferansen i Bergen. Det gjør også ministre og embetsfolk fra en rekke andre land, og noen av dem fikk onsdag besøke Sleipner-plattformen i Nordsjøen, hvor det er blitt lagret CO2 i grunnen lenger enn noe annet sted i verden.

Riis-Johansen og de utenlandske gjestene fikk høre StatoilHydro-sjef Helge Lund advare mot å tro at CCS er en vidunderløsning som alene kan stanse den globale oppvarmingen.

– CO2-fangst og - lagring er ikke selve løsningen. Men jeg er ganske sikker på at dette blir et element i arbeidet med å takle problemet, sa Lund til NTB.

Bekymring

I en del andre land har planene om å lagre store mengder av klimagassen i bakken vakt bekymring, spesielt når det har vært snakk om lagring under landjorda i områder hvor det bor folk. Riis-Johansen føler seg likevel sikker på at fangst og lagring av CO2 vil få stor oppslutning etter hvert.

– Om noen år er dette en løsning som vil være fullt ut akseptert, sier olje- og energiministeren.

Jens Stoltenberg mener oppslutningen rundt CCS er økende, men understreker at det må jobbes videre for at teknologien skal bli kommersielt levedyktig.

– Hovedutfordringen vår er å få kostnadene ned så dette kan gjøres i stor skala, sier Stoltenberg til NTB.

Bratt læringskurve

Samme dag som konferansen om CCS-teknologi åpnet, kunne Bergens Tidende fortelle at det mye omtalte gasskraftverket på Mongstad har fått en plassering som er lite gunstig for CO2-fangsten som etter planen skal begynne for fult i 2014.

Verken Gassnova, som er statens selskap for håndtering av CO2-prosjektet, Olje- og energidepartementet eller StatoilHydro ønsker å si hvor mye dette fordyrer prosjektet, men ekstraregningen blir ifølge BT svært høy.

Gasskraftverket skal etter planen være i drift fra årsskiftet, og det er bygget slik at skorsteinene vender inn mot raffineriet og dermed bort fra de aktuelle stedene for plassering av CO2-renseanlegget.

Terje Riis-Johansen sier til NTB at Mongstad-prosjektet er banebrytende på mange måter, og at utbyggerne har en svært bratt læringskurve.

– Mye vil nok bli gjort annerledes i nye CCS-prosjekter, medgir olje- og energiministeren. (ANB-NTB)