Det skjedde da de folkevalgte debatterte svangerskap og fødsels- og barselomsorg.

Opposisjonens skuffelse over at regjeringspartiene ikke sluttet seg til forslaget rammet i første rekke Senterpartiet. Tilhengerne av forslaget argumenterte med at en lovfestet rett ville gi kvinner i distriktene økt trygghet i slutten av svangerskapet.

Dyr større rettigheter

Elisabeth Aspaker (H) hevdet at drektige kviger har større rettigheter enn fødende kvinner fordi det ifølge loven ikke er lov å transportere drektige kviger de to siste ukene før fødsel.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) tok avstand fra en slik form for argumentasjon. Han sa at fødende blir sikret hjelp når retten til følge blir et statlig ansvar, slik at de kan få følge uansett hvor de bor og ikke være avhengig av jordmordekningen i kommunene.

Helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) sa at kvinner i dag har rett til følgetjeneste dersom de har behov for det.

Ingen ultralyddebatt

Det var ellers bred enighet om betydningen av en helhetlig og god tjeneste for dem som skal føde.

Forslaget fra Fremskrittspartiet om at det offentlige skal betale ultralydundersøkelse alt fra 11. svangerskapsuke, skapte liten debatt i denne omgang. Partiet ble stående alene om å støtte det.

Inge Lønning (H) viste til at det så langt har vært bred enighet om dagens ordning. Han mente det var uklokt å kaste inn et slikt forslag på bakgrunn av uttalelse fra en lege uten at det hadde vært gjenstand for en bred faglig behandling.

Helseministeren ønsker en grundig evaluering av dagens bioteknologilov før han tar stilling til om loven bør endres. (ANB-NTB)