Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Fløgstad holdt årets hovedforedrag på Norsk Litteraturfestival 2009 i går ettermiddag. Foredraget het ”Parkens grøde – Om lov og urett i krig og etterkrigstid” og er trykket i nr. 2 av tidsskriftet Samtiden som også kom ut i går.

Og snart kommer Fløgstads nye roman ”Grense Jakobselv” som handler om akkurat det samme. I skjønnlitterær form.

Sosialantropologi

For var det noen som trodde vi var ferdige med Den andre verdenskrigen og nazitysklands mange ugjerninger? De kjenner ikke Kjartan Fløgstad.

Foredraget han holdt på Lillehammer er en nærmest sosialantropologisk gjennomgang av hvem som var nazister i Tyskland på 1930-tallet. Og hvem som ikke var det. Sistnevnte gruppe ble det som kjent dessverre færre og færre av.

Mange akademikere

For eksempel var det relativt sett særlig mange tyske leger som var nazister, men også jurister. Og språkforskere og humanister gjorde en stor innsats for å bygge opp den nasjonalsosialistiske tyske staten.

I det hele tatt var det påfallende mange akademikere som i kraft av sin dannelse, for ikke å si utdannelse, burde visst bedre. Men nazister ble svært mange av dem.

Fløgstad skriver i ”Parkens grøde”:

”I ettertid er det flokkar av øldrikkande bøller som har prega vårt bilde av nazistane. Endå meir skremmande er dei velutdanna, velfødde skarane av sofistikerte champagnemenneske som var overtydde om at dei berre kunne forsvara klasseprivilega sine med nazistane ved makta. Som tittelen på dette essayet tyder på, handlar det ikkje om fascisme i utmarka, som i Markens grøde, men om den kultiverte og velpleide fascismen på oppdyrka mark. Med vår tids dyrking av elitane, er det på sin plass å sjå på kva slags ideal elitane sjølve har dyrka.”

Sannheten eksisterer

Men Fløgstads hovedpoeng, som i innhold ligner ganske mye på den østerrikske forfatteren Thomas Bernhards rabiate litterære oppgjør med nazismen, er at de fleste nazistene og nazisympatisørene fikk ledende stillinger etter krigen.

Oppgjøret med dem ble aldri tatt. Blant annet var i 1949 hele 81% av dommerne og statsadvokatene i Bayern tidligere nazister.

For ifølge Fløgstad var det ikke sånn at brorparten av nazistene flyktet fra Tyskland og levde glade dager i Sør-Amerika. Nei, de levde i aller beste velgående i etterkrigs-Tyskland, og mange av dem gjorde også karriere.

- Sannheten er der, vi ser den ikke, men vi veit at sannhten er der, sier Fløgstad.

Forskningen fins

At nazistene også har stått sentralt i gjenoppbyggingen av for eksempel det tyske samfunnet etter krigen, står det lite eller ingenting om i norske skolebøker i historie. Så hvordan veit forfatteren Fløgstad dette?

Han forteller at han ikke har funnet opp hjulet fordi det særlig på 1990-tallet er forsket mye på dette. Så faglitteraturen fins for dem som gidder å lese. Fløgstad har giddet.

- Men så langt jeg veit er det ikke skrevet noen tysk roman om temaet sånn jeg har gjort i Grense Jakobselv, sier han som vedgår at han har skrevet en moralsk roman med to fortellere som er helt ulik ham sjøl. De sier ting som ville vært helt umulig å si for den politiske radikale privatpersonen Kjartan Fløgstad.

Nei til EU

Fløgstad innrømmer også at han advarer mot autoriteter generelt og overnasjonale organer, løsrevet fra folkestyret og valge politikere.

Fløgstad er som vi skjønner fortsatt en ihuga motstander av EU og har heller ikke særlig sans for internasjonale domstoler der noen få advokater med begrenset innsikt, og rekruttert fra et lite variert skikt av befolkingen, bestemmer hva som er rett og galt.

For den politisk våkne Fløgstad lever i beste velgående. I samtiden-essayet skriver an også dette:

”Som i Tyskland har også norske juristar gjerne understreka at rettsvesenet bør vera politisk nøytralt. Stort sett gjeld dette så lenge nøytraliteten tener konservative klasseinteresser. Når radikale idear om folkestyre utfordrar desse interessene, blir det straks ropt opp om politisering.”

Tenke sjøl

Om man lider av akademikerforakt, så er det kanskje lett å få ny næring hos Fløgstad. Vel, bare tilsynelatende. De som kjenner Fløgstads tvisyn, veit at hans kritiske blikk på intellektuell og elitetenkning i beste fall bare er halve sannheten.

- Når det gjelder å bli et moralsk menneske, så kan det se ut som om utdannelse ikke hjelper noe som helst. Men du blir ikke et moralsk menneske av å være udannet og øldrikkende heller. Nei, det beste er nok ikke å gjøre som de foresatte sier. Ta stilling sjøl! Sier forfatteren Kjartan Fløgstad.