Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Tilllitsvalgte driver en knallhard lobbyvirksomhet mot politikerne i Washington i disse dager.

Susan Phillips har vært aktiv i den amerikanske arbeiderbevegelsen i over 25 år og støttet Obama under valget som politisk kampanjeleder i Montgomery County, Maryland.

Nå håper hun presidenten presser på for å få vedtatt loven som skal gjøre det lettere for vanlige folk å fagorganisere seg.

– Vårt fremste mål nå er å få vedtatt loven Employee Free Choice Act for å snu den negative trenden i forhold til organisasjonsprosenten. I dag er kun 10 prosent av arbeidstokken organisert, de fleste i offentlig sektor, sier hun.

– Får vi loven vedtatt vil dette bety mye for fagbevegelsen og vi vil få en sterkere posisjon. Det tror jeg også regjeringen ville tjene på, sier Susan Phillips, som blant annet var prosjektleder for den amerikanske fagbevegelsen (AFL-CIO)s prosjekt “An Economy That Works for All,” i perioden august 2007 til mars 2008.

Utålmodig

Hun er glad for at Barack Obama ble president. Men nå begynner hun å bli utålmodig over utviklingen på arbeidsmarkedet.

Finanskrisen og høy arbeidsledighet gjør det ikke lettere å få folk til å melde seg inn i fagbevegelsen når arbeidsgiverne truer dem. Men Phillips har forventninger til Obama og håper han vil kjempe for at lovforslaget blir vedtatt i senatet.

Fagforeningsledere presser på for denne loven nå, men vet at det er sterke krefter som kjemper imot.

En del arbeidsgivere er agressive motstandere av fagbevegelsen. De store internasjonale konsernene er særlig skeptiske.

– Wall-Mart er en av de verste. Konsernet argumenterer med at de ikke kan konkurrere nasjonalt eller internasjonalt fordi arbeidskraften blir for dyr, dersom fagforeningene får sin vilje om bedre lønn og, ikke minst, pensjon, sier hun.

Phillips forteller at det ikke er sjelden at private selskap bryter loven ved å sparke ut fagforeningsympatisører eller true med å stenge hele bedriften hvis arbeidstakere ønsker å etablere en fagforening.

– Det skjer lovbrudd hele tiden, sukker Susan Phillips.

Nå tror hun også arbeidsgiverne ruster seg til kamp for å stoppe loven som vil gjøre det lettere for folk flest å organisere seg.

– Union busting-bedrifter er allerede blitt en stor industri i USA. Det er selskaper med konsulenter som reiser rundt og forteller arbeidsgivere hvordan de skal gå fram for å holde fagforeninger unna. Arbeidsgiverne er villig til å bruke mange konsulentmillioner på å holde fagbevegelsen nede, men vi gir oss ikke, sier hun.

Loven, er jobb nummer en

Phillips forteller at fagbevegelsen i USA har hatt en jevn nedgang i antall medlemmer de siste 25 årene. Håpet er at den nye loven vil føre til en kraftig økning, men hun tror ikke dette vil skje over natten.

Særlig er den usikre finanssituasjonen med på å vanskeliggjør rekruttering.

Phillips har selv i flere år jobbet med skolering og rekruttering av kvinner og ungdom og har ledet kvinnebevegelsen ”Coalition of Labor Union Women”.

– Fortsatt er den amerikanske fagbevegelsen dominert av menn, men jeg tror at hvis vi nå får loven på plass , vil det være lettere å rekruttere både unge og kvinner, sier hun.

Dette er også bakgrunnen til at hun og mange flere nå bruker all energi for å få folk i bevegelsen til å presse på politikerne i Kongressen.

– Vi er også nødt til å delta i samfunnsdebatten og slå tilbake motstandernes argumenter. De hever at loven er et hindrer for å skape nye arbeidsplasser, sier hun. Phillips vil sikre god og stabil arbeidskraft og mener lovforslaget vil sørge for et mer anstendig arbeidsliv . Hun mener dette er en av de viktigste arbeidslivsreformene for USA.

Medlemskort

Fagforeningene må i dag skaffe seg innflytelse ved at et flertall på en arbeidsplass undertegner medlemskort. Når et flertall av kortene er underskrevet, og de er gitt til National Labor Relations Board, blir det valgkamp.

Det er i dag arbeidsgiverne som bestemmer når valget skal finne sted. Da kan de også bruke tiden til å trakassere og skremme arbeidstakerne bort fra fagforeningene.

– Hvis den nye loven blir vedtatt kan arbeiderne selv bestemme når de vil ha et valg og loven vil også garantere at alle fagorganiserte skal ha arbeidskontrakt. Dette liker ikke arbeidsgiverne. Loven angir i dag reelle straffer for selskaper som bryter arbeidsrettslige lover, men de aktuelle beløpene er så lav at noen arbeidsgivere foretrekker å betale bøter i stedet for risiko å ha en fagforening.

Fagligpolitisk samarbeid

Selv om det fortsatt er store utfordringer, skjer det også positive endringer.

Fagforeningsvennlige Barack Obama er president og har i motsetning til sin forgjenger, flere ganger sagt at han ønsker å gjøre det enklere for arbeidere og fagforeningene som representerer deres interesser.

Tidligere president George Bush hadde ingen kontakt med AFL-CIO. Etter valget har John Sweeney, leder i AFR-CIO, hatt ukentlige møter med Obama.

Men John Sweeney representerer ikke en samlet fagbevegelse lenger. Det er fortsatt interne utfordringer. Blant annet er det konflikter i de syv arbeidstakerorganisasjoner som brøt ut av AFR-CIO.

Splittet bevegelse

– Konfliktene i utbryterorganisasjonene får mye negativ publisitet i media som ikke gjør det lettere for oss å rekruttere folk til fagbevegelsen. Jeg tror fem av de syv utbryterorganisasjonene trolig blir med i AFL-CIO i høst igjen etter at kongressen velger en ny president i september. Da vil vi igjen stå samlet som en stor fagbevegelse og da blir vi sterkere, sier Philips.

Hun har hele tiden vært imot denne splittelsen og da hennes eget forbund valgte å bryte med AFR-CIO, trakk Phillips seg som tillitsvalgt etter 22 år der.

Philips har vært nestleder i United Food and Commercial Workers International Union i mange år.

I dag jobber hun som rådgiver for blant annet Solidarity Center, som er AFL-CIOs internasjonale forlende arm, men tar også en del internasjonale oppdrag for kvinnebevegelsen og andre organisasjoner tilnyttet arbeiderbevegelsen.