Fortsatt nedgang i Sverige
Fallet i produksjonen i Sverige fortsetter. Brutto nasjonalprodukt (BNP) i første kvartal sank med 6,5 prosent i første kvartal i år sammenliknet med samme kvartal i fjor.
Likevel mener LO i Sverige at det er rom for årlig lønnsøkning på mellom 2,5 og 3 prosent, fremgår det av en rapport, som LO-økonomer presenterte i formiddag. Økonomene mener at krisa som også har rammet Sverige, først og fremst skyldes fall i etterspørselen, ikke som resultat av lønnskostnadene. Så lenge lønn ikke spiller stor rolle i arbeidet med å bekjempe krisen, bør det derfor være rom for lønnsøkninger, fremgår det av rapporten.
Fall også i importen
Til tross for det kraftige fallet mener Mats Dillén, lederen for det svenske Konjunkturinstitutet, at fallet var lavere enn forventet. Dette er et tegn på at Sverige er på vei mot en stabilisering og at statistikken er i tråd med det som var forventet.
Både eksporten og importen sank kraftig i løpet av første kvartal i år. Eksporten falt med hele 16,2 prosent, mens importen ble redusert med 16,2 prosent. Husholdningene reduserte sine utgifter med 3 prosent i samme tidsrom ifølge det svenske statistikkbyrået SCB. Utgifter til kjøp av biler og transport bidro til å redusere husholdningenes utgifter. Dette medførte at BNP falt med 1,4 prosentenheter. Samtidig økte de disponible innkomstene med 6,1 prosent
Krisen er alvorlig
– Krisen i svensk økonomi er alvorlig og dyp, understreker svensk LOs sjefsøkonom, Lena Westerlund.
– Krisen har store negative virkninger på lønnstakerne. Dette er ført til fall i etterspørselen etter varer og tjenester som vi selv produserer. Også etterspørselen etter svenske varer og tjenester i utlandet har falt av mangel på kjøpekraft. Samtidig har vi ikke problem med vår konkurransekraft overfor omverdenen. Fordi reallønnsøkninger bidrar til å opprettholde etterspørselen i svensk økonomi, er det viktig at disse finner sted også i krisetider.
Lena Westerlund sier at den svake utviklingen i investeringer som en følge av krisen vil ha negativ innflytelse på produksjonen. Dette kan medføre at lønnsramma blir lavere enn ellers. Likevel er det etter hennes oppfatning rom for en årlig lønnsvekst på mellom 2,5 og 3 prosent i kommende år.
