Det skjer uten innblanding fra redaktører og programledere.

Dette er mulig etter at Kulturdepartementet har gitt kanalen et tilskudd på 10 millioner kroner over fire år og pålagt kanalen å gi de politiske partiene sendetid i tre uker før valget.

Kanalen har ikke ansvarlig redaktør i tradisjonell forstand. Departementet opplyser at ansvaret for det politiske innholdet delegeres fra kanalens redaktør til dem som står for innslagene.

Dette fører til at nasjonalistiske og fremmedfiendtlige partier lett kan spre sitt budskap selv om det er i strid med norsk lov.

Frikanalen når i dag ut til rundt en million seere. Kulturdepartementet vil pålegge kabelselskapene å sende kanalen slik at mellom 70 og 80 prosent av landets husstander vil kunne se kanalen før valget.

– Et problem

Politikerne innrømmer at det er et problem at kanalen ikke har noen med overordnet redaksjonelt ansvar.

– De som kommer med uttalelser i strid med norsk lov, kan først straffes i etterkant. Problemene med å benytte Frikanalen til politiske partier, burde vært bedre belyst, sier May-Helen Molvær Grimstad (KrF) til NTB.

Trine Skei Grande (V) frykter at pålegget om at politiske partier skal få sendetid, kan være med på å bryte ned det Frikanalen har klart å bygge opp som talerør for frivillige organisasjoner.

– Det er oppsiktsvekkende at man på denne måten åpner for 30 minutter lange innslag med politisk propaganda. Det er helt ulogisk når man samtidig ønsker å ha begrensninger og kontroll på dette området, sier Olemic Thommessen (H).

– Inngrep i friheten

Stortinget debatterte fredag NRK-plakaten og valgdekningen og et forslag fra Venstre om å tillate politisk fjernsynsreklame.

Opposisjonen kritiserte kulturminister Trond Giske for måten saken er behandlet på.

– Vi støtter forslaget om at politisk reklame ikke skal være tillatt, men statsrådens behandling av saken en under enhver kritikk, sa May-Helen Molvær Grimstad (KrF).

Opposisjonspartiene hevdet at Giske med sine bestemmelser om valgsendingene i NRK, tok over den redaksjonelle styringen.

– Vi er enige om at plakaten skal ha en generell overordnet tilnærming. Når statsråden nå har lagt om plakaten ved å detaljstyre valgsendingene, er det et drastisk inngrep i den redaksjonelle friheten, mener Thommessen.

– Vil beskytte de svake

Kulturministeren begrunnet blant annet reklameforbudet med at reklame vil gjøre politikken mer pengeavhengig.

– Vi vil sikre ytringsfrihet for alle, ikke bare for dem med den største lommeboka, slo han fast.

Han viste til at dommen i menneskerettighetsdomstolen ikke var noen dom mot politisk fjernsynsreklame, men en dom mot at Pensjonistpartiet ikke slapp til i fjernsyn ved valget i 2003.

– Dette vil vi gjøre noe med i 2009. Dommen er på mange måter like mye en dom mot norsk presse som ikke slapp Pensjonistpartiet til, som en dom mot den norske staten. Når media ikke slipper de små til på redaksjonell plass, men isteden tilbyr dem reklameplass for penger, vitner det om en rørende omtanke, ironiserte Trond Giske. (ANB-NTB)