«Sjølaksefiske kan ikke kobles opp mot etniske forhold. Det er følgelig ikke grunnlag for å gi sjøsamer særrettigheter», skriver Norske Lakseelver i et brev til Direktoratet for naturforvaltning (DN). Brevet inneholder en rekke kommentarer til DNs forslag til konsesjonsordning for sjølaksefisket.

Norske Lakseelver er interesseorganisasjon for fiskerettshavere i vassdrag med laks og sjøørret, og har samme adresse som Norges Bondelag. Brevet til DN er en ytterligere skjerping av interessekampen om villaksen.

– Forby krokgarn

Kommentarene om den planlagte konsesjonsordningen tar åpenbart sikte på å redusere sjølaksefisket – og antall fiskere – mest mulig. Norske Lakseelver argumenterer blant annet for at fiske med krokgarn må forbys også i Finnmark, det eneste fylket der dette redskapet er tillatt, i tillegg til kilenot.

«Krokgarn i Finnmark må fases ut så fort som mulig», heter det i brevet.

Norske Lakseelver legger også sterk vekt på at sjølaksefiskernes næringsinntekt av dette fisket må bli avgjørende for hvem som skal få konsesjon.

«Det er næringsinntekt som skal legges til grunn for tildelingen av konsesjon. Øvrige tilleggskriterier som kultur, turisme og lignende blir uansett kun vikarierende argumenter for å videreføre en hovedsakelig ikke bærekraftig høsting av en naturressurs så lenge denne foregår på blandede og svake/truede bestander», skriver Norske Lakseelver.

Interessekamp

Interessemotsetningene og interessekampen kommer klart til uttrykk gjennom argumentasjonen for laksefisket i elvene:

Norske Lakseelver hevder i brevet til DN at sportsfiske etter laks vil gi en årlig verdiskaping på cirka 1,4 milliarder kroner, og ha «en vesentlig større betydning økonomisk for lokalsamfunnene enn sjølaksefisket». Videre blir det hevdet at dette sportsfisket vil kunne «videreutvikles til å bli en svært betydningsfull distriktsnæring dersom mengden laks i elvene øker og det legges til rette for mer sportsfiske. (ANB-NTB)»