Det var tirsdag formiddag knyttet stor spenning til hva tallknuserne i Arbeids- og inkluderingsdepartementet kunne servere partene i lønnsoppgjøret. De tok pinsen til hjelp, og kunne tirsdag klokken 11 servere rykende ferske tall for arbeidsgruppa til arbeidsminister Dag Terje Andersen (Ap). Likevel uttrykte forhandlingslederne etter møtet både frustrasjon og bekymring over at prosessen går for tregt.

– Vi er fornøyd med materialet som ble lagt fram i den forstand at de har regnet på tallene, men vi er langt fra fornøyd med hvor vi står i prosessen. Det er fortsatt langt fram, sier forhandlingsleder Curt A. Lier i Akademikerne Stat til NTB.

– Først sent onsdag ettermiddag eller kveld er vi i stand til å si noe om vi vil klare dette eller ikke, sier han.

Møter hele tirsdag

Hele tirsdag går det slag i slag med møter, både mellom partene og internt i enkeltutvalgene, i tillegg til møter i arbeidsgruppa. Etter formiddagsmøtet gikk partene hver til sitt for å regne på tallmaterialet før gruppa igjen samles klokka 16 i departementets lokaler.

– Det går sakte. Men så lenge det går framover, går det i hvert fall rett vei, sier forhandlinger Helga Hjetland i Unio Kommune.

– Nå er det ikke tid til flere utsettelser. Vi har satt et klokkeslett, og det må vi holde oss til. Det er mye arbeid som gjenstår på kort tid, sier Arne Johannessen, som er forhandlingsleder for Unio Stat.

Vanskelig oppgave

Det er etter det NTB forstår en formidabel oppgave å innrette en framtidig offentlig tjenestepensjon på en måte som tilgodeser alle ansattegrupper, slik at alle i størst mulig grad kommer like godt ut av det. Samtidig skal en pensjonsordning være i tråd med intensjonen i pensjonsforliket – det skal lønne seg å arbeide lenger, noe som ville blitt ivaretatt med påslagsmodellen som arbeidsgiversiden ønsket. Men den er vraket.

En kilde NTB har snakket med, påpeker paradokset å skulle videreføre en bruttolønnsmodell, som garanterer pensjon tilsvarende to tredeler av sluttlønn ved fylte 65 år, og samtidig stimulere folk til å stå i arbeid til de fyller 75 år. Svaret er trolig en modifisert bruttolønnsordning som kan bli svært kostbar.

Kostbar løsning

Arbeidstakerne skjeler imidlertid lite til regningens størrelse. Den havner på statens bord. Til sjuende og sist er det KS som legger fram et nytt tilbud basert på tallmaterialet fra departementet.

Der i gården er kostnadene – som fort kan komme opp i 100–150 milliarder kroner – og finansieringen sentrale spørsmål.

Arbeidstakersiden har så langt stilt samlet og solidarisk bak alle krav. Når meklingen nærmer seg fristen ved midnatt natt til torsdag, kan dette samholdet komme til å bli satt på sin tøffeste prøve i oppgjøret.

– Vi har utfordringer når det gjelder forskjeller avhengig av utdanningslengde, lønn og en rekke andre momenter. Arbeidsgiversiden må komme oss i møte på dette hvis vi skal komme i havn. På arbeidstakersiden står vi samlet, sier Lier. (ANB-NTB)