JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Kan bli pensjonstaper

Lavtlønte kvinner kan bli taperne i det pensjonssystemet forhandlerne nå meisler ut. En av dem er hjelpepleieren Ellen Gullberg (50).

Onsdag går pensjonsfristen ut for regjeringen og arbeidstakerne; hvis de ikke kommer til enighet i den vanskelige pensjonssaken, går 23.000 offentlig ansatte ut i streik fra og med torsdag. Tirsdag kveld var partene langt unna en løsning, og flere sentrale kilder Dagsavisen var i kontakt med beskrev faren for storstreik i offentlig sektor som stor.

Det er ventet at det nye pensjonssystemet vil basere seg på en såkalt «bruttoordning», tross advarsler fra en rekke pensjonseksperter som mener de lavtlønte da blir taperne – igjen.

Blant dem er hjelpepleier Ellen Gullberg (50) som jobber på kirurgisk avdeling på Aker sykehus.

Tunge løft

– Jeg er veldig, veldig skuffet og blir nesten målløs. Jeg hadde håpet at det nye pensjonssystemet skulle ta mer hensyn til oss som har krevende yrker der få orker å stå i jobben til de er 67 år, for eksempel hjelpepleiere og industriarbeidere, sier Gullberg, tillitsvalgt i helse- og sosialseksjonen til Fagforbundet.

Hun er svært oppgitt over at fagbevegelsen har gått inn for en modell som kan gjøre lavtlønte kvinner til tapere.

De fire hovedsammenslutningene LO, YS, Akademikerne og Unio hadde hektisk møtevirksomhet med arbeidsminister Dag Terje Andersen (Ap) for å løse pensjonsfloken. Tirsdag kveld var det imidlertid ingen løsning i sikte.

Gullberg har nådd topplønnen for hjelpearbeidere på 305.000 kroner i året i grunnlønn. Hva hun får den dagen hun er pensjonist vet hun ikke.

– Hvis jeg skal ta hensyn til økonomien bør jeg vel jobbe til jeg er 70. Men jeg vet ikke om jeg orker denne jobben på sykehuset til jeg er 62 engang. Det er mange tunge løft..

Sjenerøs pensjon

Etter det Dagsavisen kjenner til, regnes det nå på en såkalt «slitepakke», som blir en krysning av «påslagsmodellen» og en bruttoordning.

Seniortillegget vil gjøre det mulig for ansatte med deltid eller lave lønninger å gå av 62 år gamle, uten å tape på det. Det vil bli en videreføring av AFP-ordningen, øremerket slitere.

Fagbevegelsen er smertelig klar over at det er noen blant deres medlemmer som ikke vil komme like godt ut av det med en bruttomodell, som tar utgangspunkt i sluttlønn.

– Det er ikke lett for fagbevegelsen å blidgjøre alle medlemmene. Jeg er sikker på at LO blir en viktig brikke i avslutningen av disse forhandlingene, sier pensjonsekspert Jon Mathias Hippe ved Fafo til Dagsavisen og påpeker at alle løsninger vil være gode og sjenerøse sammenlignet med privat sektor.

Uenige om alt

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og finansminister Kristin Halvorsen (SV) vil gjøre alt de kan for å unngå streik, men for de som sitter rundt forhandlingsbordet med regjeringens representant Dag Terje Andersen, er bildet mer nyansert. Med et døgn igjen til fristen går ut, var ikke partene enige om noen ting.

Den nye pensjonsordningen med bruttoordning vil være mest gunstig for ansatte med høy inntekt og korte yrkeskarrierer, mens lavtlønte med mange år i arbeidslivet vil komme dårlig ut av det. (ANB)

Den såkalte «bruttomodellen» innebærer en garanti for et visst penjonsnivå, etter antall år i arbeid og i en bestemt alder.

Beregnes ut av sluttlønn.

Vil sikre 66 prosent pensjon ved 65 års alder når du har jobbet i 30 år.

Etter det Dagsavisen forstår kan det bli aktuelt med en «slitepakke», der ansatte kan gå av 62 år gamle, uten å tape på det. Videreføring av AFP-ordningen.

«Påslagsmodellen» er en ordning der den ansatte får en viss sum plusset på (påslag) pensjonen for hvert år i arbeid.

Ordningen gjør at den som jobber lenger, premieres med flere kroner i tjenestepensjonen.

Kilde: Atekst/Dagsavisen. (ANB)

En lege som er yrkesaktiv i 40 år får et tillegg til pensjonen i folketrygden på 248.000 kroner i året.

En hjelpepleier som er yrkesaktiv i 43 år får et tillegg til pensjonen i folketrygden på 29.000 kroner i året. (ANB)

Kilde: Frischsenteret (ANB)

Annonse

Flere saker

Annonse