ILO vil vise veien ut av finanskrisa
Finanskrisa har sentral plass på årets ILO-konferanse i Genevé som starter i dag, 3. juni. For første gang i organisasjonens 90-årige historie har ytre omstendigheter påvirket agendaen.
vibeke.liane@lomedia.no
Vanligvis er det beslutningene fra tidligere års konferanse som avgjør diskusjonene og vedtakene som fattes i FN organet i ILO.
Logistikkdirektoer for ILO-konferansen, Kari Tapiola fra Finland, har vært med på alle konferansene siden 1972. Han er ikke i tvil om at årets konferanse vil sette spor etter seg.
Fra 3. juni til 19. juni skal delegater for regjeringen, arbeidstakere og arbeidsgivere fra 188 medlemsland diskutere hvordan de sammen skal finne veien ut av den globale finanskrisa.
- Finanskrisa handler om mer enn økonomi. Skal vi komme gjennom den må også konsekvensene for arbeidslivet og sosiale spørsmål komme på dagsorden, sier Tapiola.
Ny dagsorden
Opprinnelig var det hiv og aids som skulle være i sentrum for konferansen. Nå er den delen av programmet kortet ned til en uke.
- I november i fjor innså vi at finanskrisa kom til å endre den politiske dagsorden. For første gang er finanskrisa global, den rammer alle land i verden samtidig. Derfor er det ikke bare en finanskrise, det er også en sysselsettings- og sosialkrise, fremholder Tapiola.
Inviterer eksperter
De tre siste dagene av konferansen er regjeringssjefene for en rekke land invitert til konferansen for å gi sitt bidrag til løsninger. Blant annet skal Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva, Frankrikes president Nicolas Sarkozy, Argentinas president Cristina Fernándes de Kirchner komme til Genevé. Det samme gjør statsminister Sheikh Hasina fra Bangladesh.
- Vi skal dessuten ha dialog med 40 internasjonale eksperter på økonomi og sysselsetting, det har aldri skjedd for, forteller Tapiola.
Målet er at ILO-konferansen skal munne ut i konklusjoner og innstillinger til tiltak.
- Det vil være ILOs bidrag til hvordan FN og G20-landene kan moete sysselsettingsproblemene og de sosiale problemene som finanskrisen fører med seg.
Ambisiøst
Han frykter at det tar flere år før arbeidsmarkedet igjen bedrer seg.
- Når økonomien snur, vil det ta fem til seks år før det slår ut på bedringen i sysselsettingen. Derfor er tiltakene man møter finanskrisen med så viktig, tipper Tapiola.
Han innrømmer at målet er ambisiøst.
- Men hvis vi ikke kan komme med troverdige svar, overlater vi løsningene til Verdensbanken og Valutafondet som ikke lytter til arbeidstakernes interesser. Vi vil tvinge dem til å se på de sosiale konsekvensene for arbeidstakerne, sier veteranen.
Barnearbeid og finanskrisa
Bekjempingen av barnearbeid er et annet tema som vil bli diskutert på konferansen. ILO-konvensjon 182 som handler om tiltak mot de verste formene for barnearbeid har 10 års jubileum i år.
Om lag 250 millioner barn under 18 år er i arbeid. ILO og norsk LO frykter at antallet barnearbeidere kan øke på grunn av finanskrisen.
- Barn er billig arbeidskraft. Arbeidsgivere kan derfor fristes til å bruke barnearbeidere istedenfor voksne når krisa rammer, sier LO sekretær Trine Lise Sundnes, som leder den Nordiske arbeidstakerdelegasjonen i ILO.
Ti års jubileet for konvensjonen vil li markert fredag 12. juni.
- Vi vil rette oppmerksomheten på jentene. De er mer utsatt i arbeidslivet. Jenter har dessuten mindre tilgang til skole. Utdanningen er den beste måten å bekjempe barnarbeidet på, sier Sundnes.
ILO ble etablert i 1919, og fikk i 1946 FN-status. ILO er det eneste FN-organet som har treparts sammenslutning: arbeidsgiver, arbeidstaker og arbeidsgiver. ILO fikk i 1946 Nobels Fredspris. Hovedorganene i ILO er den årlige internasjonale arbeidskonferansen, styret og det internasjonale arbeidsbyrået. På den årlige arbeidskonferansen møtes fire representanter fra hvert medlemsland: to fra regjeringen, en fra arbeidstakerne og en fra arbeidsgiverne. Konferansen samler nær 3 000 delegater. Styret i ILO har hovedansvaret for å utforme politikk og program. Den norske LO-sekretæren Trine Lise Sundnes sitter i ILOs styre fram til 2011. Hun er en av 14 arbeidstakerrepresentanter. Det er like mange representanter fra arbeidsgiversiden. Hovedkontoret ligger i Genève i Sveits. ILO har underkontorer over hele verden, og sysselsetter flere tusen. ILOs kjøreregler i arbeidslivet har form av konvensjoner og tilrådninger, som setter minstestandarder på de fleste felt innenfor arbeidslivet. I enkelte medlemsland er dette det eneste regelverket arbeidstakere har å støtte seg til. ILO har vedtatt 188 konvensjoner og 199 anbefalinger. Det siste tiåret har «anstendig arbeid» stått sentralt på ILOs dagsorden.
Flere saker
ILO ble etablert i 1919, og fikk i 1946 FN-status. ILO er det eneste FN-organet som har treparts sammenslutning: arbeidsgiver, arbeidstaker og arbeidsgiver. ILO fikk i 1946 Nobels Fredspris. Hovedorganene i ILO er den årlige internasjonale arbeidskonferansen, styret og det internasjonale arbeidsbyrået. På den årlige arbeidskonferansen møtes fire representanter fra hvert medlemsland: to fra regjeringen, en fra arbeidstakerne og en fra arbeidsgiverne. Konferansen samler nær 3 000 delegater. Styret i ILO har hovedansvaret for å utforme politikk og program. Den norske LO-sekretæren Trine Lise Sundnes sitter i ILOs styre fram til 2011. Hun er en av 14 arbeidstakerrepresentanter. Det er like mange representanter fra arbeidsgiversiden. Hovedkontoret ligger i Genève i Sveits. ILO har underkontorer over hele verden, og sysselsetter flere tusen. ILOs kjøreregler i arbeidslivet har form av konvensjoner og tilrådninger, som setter minstestandarder på de fleste felt innenfor arbeidslivet. I enkelte medlemsland er dette det eneste regelverket arbeidstakere har å støtte seg til. ILO har vedtatt 188 konvensjoner og 199 anbefalinger. Det siste tiåret har «anstendig arbeid» stått sentralt på ILOs dagsorden.
