Jan-Erik Østlie

jan.erik@lomedia.no

Jeg slutter aldri å undre meg over folks holdninger til fanger og fengsler.

I Oslo fins landets største fengsel. Det er gammelt, avdeling A – Botsen – ble bygd for over 150 år siden. Sånn sett passer det godt at det ligger der det gjør: I bydelen Gamle Oslo.

Det syns ikke flertallet av politikerne i Oslo bystyre som vil ha fengslet bort fra bydelen.

I disse vårdager er det nemlig lett å se at tomta Botsen ligger på er en grønn lunge i en ellers asfaltert jungel. Tomta er så attraktiv for nærings- og fritidsinteresser at det sømmer seg ikke at det står et stygt fengsel der. Mener flertallspolitikerne.

Samme debatt er blitt reist når det gjelder Bredtvet fengsel. Denne anstalten ligger på en høyde i Groruddalen – ja, den ligger kanskje på en av dalens fineste tomter. Og der bør det ikke ligge noe så skammelig som et fengsel. Mener mange, særlig de som bor i området.

Men hva mener de som har fengslet som arbeidsplass? På Bredtvet? I Gamle Oslo? Eller de som bor der, om enn aldri så midlertidig – hva mener fangene? Har de blitt spurt? Neppe.

Håkon Haugli, arbeiderpartipolitikeren som er en slags primus motor for å få flyttet Botsen ut av Gamle Oslo, mener at dette er en stor tomt som ligger midt i byen. ”I stedet for å bruke den til å oppbevare fanger, bør den brukes til noe som kommer innbyggerne til gode”, sier han.

Hvilket menenskesyn er det som kommer til uttrykk i dette utsagnet? Hvor er sosialdemokraten her? Hva sier dette synet om likeverd av mennesker? Er fengselsansatte og fanger ikke like verdige som deg og meg til å få ha arbeidsplassen sin eller det midlertidige bostedet sitt i det området som enkelte politikere – antagelige matglade sådanne – har valgt å kalle Oslos indrefilet?

Ihuga fengselsmotstandere som for eksempel den franske sosiologen Michel Foucault mener litt generelt sagt at fengslet bare er en renovasjonsplass der mennesker oppbevares.

At en norsk arbeiderpartipolitiker anno 2009 bruker begrepet ”oppbevare fanger” er relativt oppsiktsvekkende.

Han innrømmer riktig nok at han ikke er fagmann når det gjelder kriminalomsorg, men bør som en minimumsresearch før et sånt flyttingforslag fremmes ha fått med seg at ansatte i Oslo fengsel forsøker å bidra til en rehabilitering av fangene. Og det er noe helt annet enn oppbevaring.

En annen skål er uttrykket ”noe som kommer innbyggerne til gode”. Hvis ikke et fengsel, i tillegg til mye annet, også er ment å komme innbyggerne til gode – hva er det ment som da?

Flertallspolitikernes syn på Oslo fengsel, og på de som jobber og bor der, er skremmende. Så lenge vi har grov kriminalitet, trenger vi fengsler. Dessverre. Ikke bygg vi trenger å utforme som arkitektoniske praktverk på linje med operaer og teaterhus. Men fengslene kan gjerne ligge i bysentrum sånn at vi ser at kriminalitet fins og at straff sones. Kriminaliteten blir ikke borte om fengslene plasseres på Kløfta!

Inger Anne Olsen, kommentator i Aftenposten, skriver følgende:

”Forfedrene våre tålte både Botsen og Bayern, og vi har tålt det til nå. Det ligger der, stort og skummelt, bak himmelhøye murer. Som et bevis på at mennesker trår feil, et monument over hva som kan skje med oss selv. Norsk rettsvesen bruker ofte allmennprevensjon som argument for fengsling. Om noe er allmennpreventivt, må det være å ha et fengsel midt i byen.”

Godt tenkt, godt skrevet.