Blant landene er Israel og Georgia. Det er første gang UD identifiserer land på denne måten.

Stortingsmeldingen om eksport av forsvarsmateriell viser en økning på 22 prosent fra 2007 til 2008. I fjor ble det solgt utstyr og tjenester for 4,2 milliarder kroner, hvorav 3,9 milliarder gjelder salg, hovedsakelig komponenter og deler, ikke komplette våpensystemer.

Statssekretær Elisabeth Walaas (Ap) innrømmer at våpensalg er en flersidig geskjeft og at en solid eksportøkning kan vurderes på ulike måter.

– Men det er et marked for norske produkter, og vi er medlem av en allianse. Norge produserer ikke alt selv, og vi må samhandle med andre. Det er selvsagt en målsetting at verden skal trenge mindre av den slags produkter, men det gjelder å finne balansen. Jeg mener regjeringen gjør en riktig avveining, sier hun.

A-materiell

Hele 92 prosent av eksporten er såkalt A-materiell som går til allianseland, samt Sverige og Finland. Dette dreier seg om våpen og ammunisjon, samt militært materiell som «i vesentlig grad vil kunne påvirke de militære styrkeforholdene utover nærområdet», som det heter i meldingen.

Walaas understreker at UD etterstreber mest mulig åpenhet om eksport av militært utstyr og de kontrollordninger Norge praktiserer, men at industrihemmeligheter og konkurranseforhold likevel setter en grense.

– Stortingsmeldingen er avgitt hvert år siden 1996, og et gjennomgående trekk er at åpenheten er betydelig styrket. For øvrig er de siste tre års meldinger vedtatt enstemmig i Stortinget, noe som viser bred nasjonal tilslutning til måten norsk forsvarsindustri og norske myndighetene håndterer dette på, sier hun.

Følger EU

Retningslinjene ble revidert så sent som i mai i år, som følge av at Norge slutter seg til EUs felles regelpraksis slik den er uttrykt gjennom åtte presise kriterier for våpeneksport. Det er likevel det enkelte lands regjering som til sjuende og sist bestemmer om eksport skal tillates.

Nytt i årets melding er at UD gir opplysninger om avslag på søknader om eksportlisens. I løpet av 2008 ble det gitt avslag til følgende ti land: Algerie, Colombia, Georgia, Ekvatorial Guinea, Indonesia, Israel, Libya, Kasakhstan og Syria.

Norge vil fortsatt ikke kreve såkalt sluttbrukerattest fra land innenfor NATO-kretsen og naboland. Eksport av våpen og militært utstyr til disse landene er bygd på tillit og mangeårig praksis.

– Det er således et etablert tillitsforhold til at materiell fra Norge ikke skal videreselges uten norske myndigheters samtykke, heter det. Kravet til dokumentasjon fra andre kjøperland er betydelig strengere.

Regjeringen legger heller ikke geografiske begrensninger på hvor NATO-land og nærstående land (Sverige og Finland) kan bruke militært utstyr som er importert fra Norge. (ANB-NTB)