KJELL WERNER

Dette blir hovedgrepene i den nye helsereformen som helseminister Bjarne Håkon Hanssen skal legge fram om to uker.

Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) kjenner innholdet i stortingsmeldingen. I korthet går den såkalte samhandlingsreformen ut på at:

* Mer av pasientbehandlingen skal fra 2012 skje lokalt i kommunene.

* 20 prosent av dagens sykehusbevilgninger vil bli overført til kommunene.

* Kommunene får dermed 13 milliarder kroner, som de kan bruke til lokale helsetjenester eller til å betale for innbyggere som havner på sykehus.

Smører reformen

Jo flinkere kommunene blir til å forebygge helseskader, jo mer penger vil det altså bli igjen til annen kommunal virksomhet.

Men forebygging gir ikke resultater med en gang. Derfor ønsker helseministeren å «smøre» den nye helsereformen med noen ekstra milliarder kroner i startfasen. Kommunene får disse pengene i form av nye frie inntekter.

Regjeringen lover også i meldingen at kommunene skal få en større andel av den forventede økonomiske veksten innen helse- og omsorgssektoren. Dermed må sykehusene belage seg på mindre økonomisk vekst enn de har vært vant til.

Mindre stykkpris

Regjeringen foreslår videre å endre på finansieringsordningen for sykehusene. I dag får sykehusene 60 prosent av inntektene gjennom bevilgningsrammer mens 40 prosent er øremerkede tilskudd i form av stykkpris per behandlet pasient. Nå foreslår regjeringen å redusere stykkprisandelen fra 40 til 30 prosent. På den måten vil det ikke bli like lønnsomt for sykehusene å ta inn en pasient.

På den annen side skal kommunene nå få overført 13 milliarder kroner, som tilsvarer 20 prosent stykkprisbehandling.

Under Bondevik II-regjeringen var stykkprisandelen ved sykehusene oppe i 60 prosent, men de rødgrønne reduserte prosentandelen til 40 prosent for å gjøre sykehusene mindre markedsbaserte.

SV og Senterpartiet har kjempet for å få en enda lavere stykkprisandel, og dette kommer nå altså til syne i form av 30 prosent stykkpris i den nye helsereformen.

Bedre samhandling

Helseministeren har døpt sin nye baby for Samhandlingsreformen. Bakgrunnen er at det i dag er for lite «samhandling» mellom den kommunale helsetjenesten og sykehusene. I dag havner for mange pasienter på sykehus, mens en god del av pasientene med fordel kunne vært tatt hånd om lokalt i kommunene.

I tillegg er helsevesenet mer opptatt av å reparere enn å forebygge eller hindre at sykdom får utvikle seg.

Derfor vil regjeringen skape økonomiske ordninger som i større grad motiverer kommunene til mer systematisk forebyggende helsearbeid.

– Vi må ha et system som gjør det lønnsomt å hindre at sykdom oppstår, sa helseminister Bjarne Håkon Hanssen på Ap-landsmøtet i mai.

Nye oppgaver

Fra 2012 vil kommunene få betalingsplikt for pasienter som er erklært som utskrivningsklare. Det gjøres for at det ikke lenger skal lønne seg for kommunene å la sine pasienter bli liggende på sykehus. Kommunene skal få full økonomisk kompensasjon for denne plikten.

Regjeringen beskriver hvilke nye oppgaver og funksjoner som kommunene skal utføre. Kommunene vil nå få ansvar for å etablere lokalmedisinske sentra med heldøgnsplasser. Disse sentraene skal være beregnet for pasienter som trenger observasjon, ikke nødvendigvis sykehustilbud. Videre får kommunene ansvar for å bygge opp såkalte lavterskeltilbud og ambulante team innen rus og psykisk helse.

Flere fastleger

Regjeringen ønsker en sterkere kommunal styring av legetjenesten i kommunene. Det gjelder spesielt fastlegene, som defineres som et nøkkelpunkt i den kommunale helsetjenesten. Det vil bli lagt opp til færre listepasienter, mindre stykkprisfinansiering og flere samfunnsoppgaver for fastlegene. Dermed trengs det flere fastleger her i landet.

Helsestasjonene og skolehelsetjenesten skal styrkes. Kommunene skal også få bedre kompetanse på forebyggende helsearbeid. Det gjelder spesielt områder som ernæring, samfunnsmedisin, miljørettet helsevern, psykisk helse og fysisk aktivitet. (ANB)