Tirsdag ble lovforslaget behandlet og vedtatt i Odelstinget.

Denne loven erstatter naturvernloven fra 1970 og tar også opp i seg flere andre lover. Den omfatter imidlertid ikke havområder utenfor 12 nautiske mil. Dette førte til kraftig kritikk fra miljøbevegelsen da loven ble lagt fram.

Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslo tirsdag at loven også skulle gjelde utenfor 12 nautiske mil, men forslaget ble forkastet. Det samme ble et nesten likelydende forslag fra Fremskrittspartiet.

– Loven får stor betydning, og det er viktig at den nå blir vedtatt. Det mest skuffende er imidlertid at regjeringen har holdt sjøarealene utenfor loven. Det er i disse områdene det er mest behov for en ny lov, sa Peter Gitmark (H).

Bred tilslutning

Loven ble til slutt vedtatt med det som kalles bred tilslutning i Stortinget. H, KrF og V ga uttrykk for at loven er viktig.

– Kanskje den viktigste naturvernloven i min levetid, sa Gitmark. Fremskrittspartiet er langt mer skeptisk og mener at loven legger opp til for strenge reguleringer, men stemte likevel for.

Sammen med Frp la talere fra Høyre vekt på at naturmangfoldloven er en svært omfattende lov som vil legge betydelig føringer for både naturvernarbeid og utnyttelse av naturressursene.

Fullmaktslov

H og Frp kritiserte også regjeringen for å legge fram en lov som gir vide fullmakter til offentlige myndigheter.

– Det er en svakhet ved loven at den er en vid fullmaktslov. Dette betyr i praksis en sentralisering av myndighet som gir usikkerhet for grunneiere og rettighetshavere, lød argumentasjonen.

Høyresiden frykter også at summen av vern i kommunene kan bli omfattende fordi arealer blir båndlagt av nesten alle verneformer ved at de får både nasjonalpark, vassdragsvern og laksefjord innenfor sine områder. (ANB-NTB)