Nina Sandås, LO-Aktuelt

nina.sandaas@lomedia.no

I Sverige har finanskrisen så langt hatt størst effekt på produksjonsindustrien. Med 110 000 flere arbeidsledige i løpet av et halvår krymper nå kommunenes skatteinntekter, samtidig som utgiftene til sosialstønader øker.

Prognoser fra Sveriges Kommuner och Landsting (SKL) viser at skatteinntektene raser; det handler om 16 milliarder svenske kroner mindre i år og ytterligere 33 milliarder i 2010. Budsjettunderskuddene vil vokse for hvert år fram til 2012, til tross for at skattene må heves.

Derfor kutter også kommuner og landsting nå ned på antallet ansatte, i første omgang midlertidig ansatte og vikarer. Da trengs det verken varsel eller oppsigelsestid. Det handler om til sammen 20 000 arbeidsplasser i løpet av det seneste året, ifølge tall fra Statistiska centralbyrån.

Ylva Thörn, forbundsleder for Kommunal, sier situasjonen er alvorlig. Uten større statlige tilskudd til kommunene, vil jobbkrisen utvides til også å bli en alvorlig kvalitetskrise for velferden. Slik det var i Sverige også i første halvdel av 90-tallet.

Lärarförbundet gjorde i vår en enkét blant sine medlemmer om situasjonen i svenske kommuner. Resultatet viste at fram til midten av mars hadde to av tre svenske kommuner varslet nedskjæringer blant skolepersonell. Ca 1 300 lærere hadde da fått oppsigelsesvarsel.

En rapport fra det finanspolitiske rådet som er en uavhengig ekspertpanel tilsatt av finansminister Anders Borg, anbefalte nylig at regjeringen bør satse minst 15 milliarder kroner og det doble neste år på å støtte kommunene og bekjempe den økende arbeidsledigheten. Det lar seg gjøre fordi Sverige har sterkere statsfinanser enn mange andre land, mente rådet.

Finansministeren selv holder likevel hardt i lommeboka. Han har i hele vår forsvart sin motstand mot å stimulere kommunesektoren med hensynet til de statlige finansene. Borge har advart mot betydelige problemer «rundt hjørnet» i dagens usikre konjunkturer, og da er forsiktighet en dyd.

LO-Aktuelt nr. 10/2009