Stig H. Christensen/LO-Aktuelt

stig.christensen@lomedia.no

– LO krever en offentlig utredning, hvor også utviklingen i forhold til faglige rettigheter og velferdsordninger inngår. Er du med på det?

– Jeg legger meg ikke oppi hvordan det gjøres. Det er regjeringens ansvar. Uansett må vi få fram en grundig evaluering som involverer mer enn ett departement, sier Vidar Bjørnstad. Han sitter i Utenrikskomiteen og har 16 år bak seg på Stortinget.

Ifølge utredningsleder Morten Harper i Nei til EU er det ikke foretatt noen fullstendig gjennomgang av EØS-avtalen på de 15 årene den har eksistert.

– Bondevik-regjeringen kom med en Stortingsmelding i 2002 om EØS-samarbeidet, men det er jo over sju år siden, bemerker Harper. LO har krevd en offentlig utredning som kjennetegnes ved at det nedsettes en gruppe folk med brei faglig bakgrunn og gjerne med ulike ståsteder, også eksterne folk. Det vil være naturlig at for eksempel LO deltar i et slikt arbeid. En NOU-utredning koster mellom tre og ti millioner kroner og arbeidet kan forventes å ta halvannet til to år.

Senterpartiet er helt enig med LO i at det trengs en evaluering av EØS, noe de for lengst har programfestet. Politisk rådgiver på Stortinget, Cathrine Amundsen, peker på at avtalen ikke har vært evaluert siden etableringen og at evalueringen må ta for seg alle sider av avtalens betydning for Norge. Hun peker spesielt på betydningen for norsk sjølråderett.

– Senterpartiet er primært for en annen tilknytningsform med EU, men uansett trenger vi nå en evaluering, sier Cathrine Amundsen, som legger til at Sp vil ta med seg ønsket om evaluering inn i eventuelle nye regjeringsforhandlinger etter valget.

I SV er man svært glad for LOs vedtak.

– Det trengs en offentlig utredning om saken, mener nestleder Audun Lysbakken. Han mener EØSspørsmålet er blitt tabu å diskutere, at det er «opplest og vedtatt» at det ikke fins noe alternativ.

– Men selv uten en EØS-avtale er det mulig å sikre markedsadgang. Lysbakken viser til at Sveits har en mindre omfattende avtale.

– Jeg skjønner godt LO. EØS griper inn i norske politikeres muligheter for å bestemme fritt. Ta spørsmålet om industrikraftregime. Det hadde vært mye lettere uten EØS-avtalen. Det samme gjelder anbud i velferdsstaten. Det ville vært mye lettere å stoppe anbud uten avtalen. Det tredje eksempelet er EUs 3. postdirektiv, sier Audun Lysbakken.

Unio-leder Anders Folkestad er blant dem som mener at tiden er inne for en evaluering av EØSavtalen.

– Direktiv-flommen og all usikkerhet i forbindelse med flere dommer i EU taler for det. Selve rettssystemet i EU er ikke en del av EØS-avtalen, men det kan påvirke vårt arbeidsliv. EØS-avtalen og tilliggende systemer får konsekvenser for oss, understreker Anders Folkestad.

YS er også åpne for en evaluering.

– Det kan være helt ok å få evaluert EØS-avtalen i nærmeste framtid, mener YS-leder Tore Eugen Kvalheim. Han sier EØSavtalen har fungert bra som en handelsavtale, men sosiale spørsmål og ting som har med arbeidstakerrettigheter å gjøre har vært mer problemfylt. Han mener derfor en evaluering av fordeler og ulemper kan være på sin plass.

– Tenkningen i EU og EØS er ikke alltid forenlig med vår tenkning når det gjelder sosiale spørsmål og arbeidsmiljøspørsmål, mener han

Knut Aarbakke, leder i Akademikerne, tror også at tiden nå er inne for å få en bred vurdering av EØS-avtalen og dens betydning for Norge. Han mener det da er naturlig å se det i lys av alternativene, om vi ikke hadde hatt noen slik avtale og i forhold til om Norge hadde vært EU-medlem.

– LO nevner spesielt at avtalen må vurderes i forhold til faglige rettigheter og velferdsordninger?

– Ja, det er helt klart veldig sentrale områder, mener Aarbakke.

LO-Aktuelt nr. 10/2009