JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.

Juss mot teknologi

Innholdet i begrepet «monitoring» vil stå sentralt når Kripos i neste uke skal trekke de foreløpige konklusjoner i den såkalte overvåkingssaken.

Siktelsen for brudd på paragraf 15 i sikkerhetsloven er rettet mot Forsvarets Sikkerhetstjeneste (FOST) basert på straffelovens paragraf 48a som retter seg mot foretak og ikke enkeltpersoner.

Statsadvokat Petter Mandt sier til NTB at sikkerhetsloven bare hjemler adgang til monitoring for Nasjonal Sikkerhetsmyndighet. I lovens forstand betyr monitoring «avlytting av tale eller avlesning av elektroniske signaler som kommuniserer i eller mellom informasjonssystemer.»

Konserndirektør i sikkerhetsselskapet Norman ASA, Are Føllesdal Tjønn, mener FOSTs sikkerhetsarbeid slik det konkret er beskrevet i direktivet for overvåking, er en form for monitoring som dog ikke tillater kontroll med innhold.

– Det blir som i Statens vegvesen. Man skal følge trafikken av sikkerhetsgrunner, men ikke kontrollere hvem som sitter i bilene, sier Føllesdal Tjønn.

Hele nettet

Forsvarssjef Sverre Diesen sier til NTB at andre statsorganer som benytter seg av Forsvarets nettverk av sikkerhetsgrunner må finne seg i at all trafikk blir behandlet på samme måte.

– Forsvaret har aldri hatt noe ønske om å overvåke andre statsorganers nettverk. Vi har et ansvar for sikkerheten i eget nettverk og det sikkerhetsarbeidet skiller selvfølgelig ikke på om brukeren er sivil eller militær, sier Diesen.

Føllesdal Tjønn bekrefter at det er riktig og fornuftig at hele nettverket blir overvåket på samme måte, selv om det teknologisk er mulig å foreta et skille. I direktivet for FOST heter det i punkt 7.10 at overvåkingen av Forsvarets datanett konkret omfatter «innsamling og analyse av data fra brannmur, IDS-er (Intrusion Detection System) systemlogger, antivirusprogrammer og andre sensorer».

Forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) sier i en pressemelding at grunnlaget for siktelsen, ransakingen og etterforskningen i Kripos-regi er mistanke om to uhjemlede tilfeller av monitoring overfor henholdsvis departementene og Slottet. Hun anser saken som alvorlig, men sier ikke noe konkret om mistanken gjelder innhold.

Skjellig grunn

Oslo tingrett fant skjellig grunn til å akseptere departementets mistanke og ga for noen dager siden Kripos grønt lys for å ransake FOSTs lokaler på Jørstadmoen ved Lillehammer.

Statsadvokat Petter Mandt sier til NTB at han ikke vil gå inn på sakens teknologiske side før det er klarlagt hva som egentlig har skjedd. Han forholder seg til siktelsen og sakens juridiske sider og det betyr også at politiet definerer monitoring som noe bare Nasjonal Sikkershetsmyndighet har anledning til å hjemle.

Under et opphold i Brussel sa forsvarsministeren til NTB fredag kveld at hun selvsagt vil møte i Stortinget og redegjøre for saken slik Høyre har bedt om. Hun avviser at hun har reagert seint og viser til at departementet allerede i fjor startet et arbeid med å utforme et bedre regelverk for FOSTs virksomhet.

Hun åpner for at deler av FOSTs virksomhet kan flyttes til de hemmelige tjenester, noe blant annet forsvarssjefen har tatt til orde for.

Strøm-Erichsen sier departementet nå avventer resultatet av politietterforskningen. (ANB-NTB)

Annonse

Flere saker

Annonse